Regner med du tar ansvar, Erna!

Da er valget over. Folket har talt. Det blir ny regjering. Mange har karakterisert dette valget som et Matvalg. Vet ikke om andre enn de som er «innafor» næringen har tenkt slik, men basert på ymse uttalelser som har kommet herifra og absolutt mest derifra så forstår jeg at det er nærliggende å tenke tanken om at dette må bli et matvalg.

Nå tror jeg ikke andre enn Frp har planer om å legge ned landbruket, men de andre borgerlige partiene har kanskje tenkt å utfordre det. Akkurat det synes jeg er sunt.

Noe landbruk bør vi drive med uansett; det er viktig og kost/nytte har liten betydning. Noe er sikkert bortimot naturstridig å drive med her oppe, så det bør vi slutte med. Så er det noen områder hvor vi har komparative fordeler, heter det ikke det? Det bør vi satse på. Vet ikke helt hva det er men kanskje jordbær på grunn av lyset. Og nok mye mer. Andre ting igjen er ikke så prissensitive, så det kan vi også drive med. Gårdsost for eksempel. Så kan selvsagt bøndene drive med det de vil og helt andre ting, men da nå de greie seg på egen hånd.

Salers ost med brød og vin.
Salers ost med brød og vin.

Så trenger norske bønder en viss grad av beskyttelse. De fleste bønder i de fleste andre land får også det. De fleste land gir dessuten mer eller mindre subsidier i varierende form til landbruket. Vi er rett nok annerledeslandet på mange områder, men når det gjelder landbrukssubsidier er vi ganske konforme. Vi kommer til å skille oss mer ut om vi avvikler overføringene. Vi har gjort det med fiskeriene, så det kan hende det funker for landbruket også. Og vi bør nok i henhold til ovennevnte resonnement gjøre det for enkelte områder.

Nå kan det hende at det er et ønske at kulturlandskapet skal gro igjen. Da er saken grei. I motsatt fall er det effektivt med både sauer, geiter og kyr vandrende i li og på åser. Da må vi legge til rette for det.

Nå er mitt anliggende ost. Ikke så mye industriost fra våre to største meierier. Jeg vil helst at min ost skal være upasteurisert og tilvirket med lidenskap. Da skal det ikke være for stort heller. Vi har ganske så fantastiske norske gårdsoster. De konkurrerer med tilsvarende utenlandske oster og greier seg fint. Disse ostene trenger mangfold for å overleve. Det er faktisk viktig med utenlandsk konkurranse.

Jeg tilhører dem som har protestert vilt og heftig mot ostetollen. Ikke at vi har toll på ost og noen tollfrie kvoter og noen auksjonskvoter. Rundt 7200 tonn. 4500 tonn er helt tollfritt. Resten må kjøpes på auksjon. Det er gjeldende fordeling som opprører en turophil sjel.

De 4500 tollfrie tonnene skal få ny fordeling fra 2014. Det er neste år. Og det er her min appell til Erna og co kommer. Ta grep og sørg for at nok av disse kvotene går til de importørene som importerer høykvalitets nisjeoster fra små gårder, kloster, kooperativer og hva det måtte være rundt om i osteproduserende land. Mest Europa. Det er disse ostene som skaper mangfold. Det skaper ikke noe mangfold at det på Smart-Club (snart Obs!) står kjøledisk på kjøledisk fylt med firkantete, plaspakkete industriproduserte Goudaoster akkurat like lite spennende som norskproduserte industrioster.

Det er små gardsoster «bare kjennere har hørt om», AOP-beskyttete oster osv som skaper mangfold. Det er disse som utfordrer og motiverer de norske gårdsysteriene slik at de vinner medaljer ute i den store verden. Det er disse ostene og produsentene som inspirerer fordi de har en så mye lenger tradisjon for ysting enn det vi har. Sveitserne sto for vår utvikling i gamle dager. Dagens gårdsysterier henter mye kunnskap og inspirasjon i Frankrike.

Da må også disse ostene få tilgang til vårt marked, hele året. Bare å gjøre om kvotefordelingen. Det vil vi tjene på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.