Pultost – den norske urosten?

Hei OsteEvangelist. Har du smakt pultost? Det er over et år siden den meldigen kom og som jeg skrev da; Ja, jeg har smakt det, ved flere anledninger, selv om det ikke er en stor favoritt her i huset.

Men det er altså en av de norske urostene. Enkel å tilvirke er den også, og akkurat det passer vel rimelig godt med den norske folkesjela. Det sitter litt i fra gammelt av at vi er nøysomme. Kanskje ikke lenger, men det får så være. Nyriksyndromet. Men går du litt innenfor skallet.. så sitter det nok i enda. Noe med å stille termostaten.

Pultost med karve. Foto: Ove Fosså
Pultost med karve. Foto: Ove Fosså

Lage pultost selv?

Det som trengs for å lage pultost er litt sur melk, en kjele, varme, et klede, litt salt og for så vidt karve, men pultost kan være både med og uten. Mest vanlige er med. Så er det viktig å få med seg at osten må stå i romtemperatur noen dager for å gjære.

I dagligdags tale så sprekker den sure melken dersom den varmes opp. Klumpene er ostemassen. Litt forskjellig tradisjon i forhold til om det brukes høy eller lav varme. 35 grader er lavt, 65 grader er høyt. Gir litt forskjellig smak og konsistens på osten. Høy temperatur er Hedmarksmetoden og gir tørr og smuldrete pultost, mens lav tempetarur er Valdresmetoden og gir mer kremet og smørbar ost.

Å varme opp melken til den sprekker heter å «breste». Så lærte du det.

Det er kanskje ingen som vet hvor lenge vi har drevet med å lage pultost her i landet. Pultost er stort sett et Østlandsfenomen, mens Gamalost er et Vestlandsfenomen. Kanskje derfor det heter Gamalost, og ikke Gammelost? Vet ikke. Men ikke her heller er det regler uten unntak.

Navnet

Apropos navnet. Sært, ikke sant? Men mye tyder på at det kommer fra dansk der pult betyr klump eller knoll. Noen sier imidlertid at det kommer fra det latinske ordet pulta, som betyr grøt, men det er vel en slags enighet at det ikke er opprinnelsen.

Særnorsk?

Altså en av de norske urostene. Men er den så unik? Den er ikke det. Det er med pultosten som med folkeeventyrene, det er ikke så særegent norsk som vi vil ha det til. Den finnes i Sverige. Litt varierende navn, men også som Pultost nær norskegrensen. I Tyskland finnes den som Nieheimer käse. Veldig lik vår. Ahrtaler Graukäse kommer fra nordtalienske Syd-Tyrol. Med den forskjell at denne siste ikke blir tilsatt karve så er den lik lagret pultost.

Så slik sett har vi vært del av et større hele lenger enn vi tror. Og er kanskje verken så sære eller annerledes som vi vil ha det til.

Å drikke til

Ja, si det. Mye smak her. Et mørkt og kraftig øl. Gjerne en rundt akevitt til også. Vin? Helst øl, men en tørr og syrefrisk Riesling vil nok funke.

Kilde og inspirasjon: Helge Gudheim: Ysting i Valdres (Vil du lære mye mer om Pultost så les boken!)

2 thoughts on “Pultost – den norske urosten?

  1. Hej.
    Jag undrar om Pultost finns att köpa någonstans i Östergötland, Sverige?
    Fick en burk när jag var i Värmland och den är ju så kanongod.
    Hoppas att den finns i närheten av mig.
    Vänliga hälsningar Inger Wilhelmsson

    1. Takk for spørsmålet og takk for tilliten, men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, for jeg vet ikke. Värmland ligger jo langs grensen, så det er muligens mer naturlig at den finnes der. Ellers tror jeg det er litt omstendelig å eksportere ost fra Norge, siden vi er utenfor EU. Hvis du har en velassortert matbutikk/deli i nærheten, så går det an å spørre der. Det er det beste rådet jeg kan gi deg, ut over at du setter deg på toget til Oslo og handler et utvalg gode norske pultoster 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.