Ploughman’s lunch

Det er OLs nest siste dag og britene har vel kommet rimelig helskinnet gjennom arrangementet så langt. Det virker også som nasjonalfølelsen har vokst flere hakk og de har opplevd noe tilsvarende vår Lillehammer-effekt.

På ett område har det imidlertid vært en del kritikk. Maten. Det har aldri vært britene force. Det vet jeg som bodd og studert der noen år. Men det er med maten som med britiske jenter; de blir vakrere til lenger du bor der. Det kan kanskje ikke forventes at hele verden skal hoppe på steak and kidney pie sånn uten videre. Ikke Shepheard’s pie heller. Haggis har de nok ikke servert, det er dessuten vel skotsk. Om de har servert Ploughman’s lunch vet jeg ikke, men det burde de, og ingen burde ha grunn til å kritisere dem som verken sært eller lite velsmakende. Ikke uvant heller.

Ploughman’s lunch spiste vi ofte på våre søndagsturer ut av byen for å finne en landsens pub for litt lunsj, gjerne et sted oppe i Peak district. Det var ikke så langt fra byen. Servert med et glass god Bitter. Ploughman’s lunch er ølmat, bare for å ha sagt det. Det er imidlertid ikke noen gammel tradisjon, den ble introdusert som pubmat så sent som på 60-tallet. Faktisk var det British Milk Marketing Board som lanserte begrepet for å få fart i ostekonsumet. En rimelig vellykket kampanje kan det virke som.

Så hva består en Ploughman’s lunch av? Først og fremst, fra mitt ståsted i hvert fall, et raust stykke god ost. Ofte Cheddar men også andre lokale oster. Faste. Litt kokt skinke. Pickles. Tomater. Kanskje et hardkokt egg. Ferskt brød og bondesmør. (Sikkert ikke bondesmør, derimot dansk Lurpak).

I den anledning og en av inspirasjonskildene i dag er da et stykke skotsk ost som jeg kjøpte med fra Gutta på Haugen i går. Isle of Mull.

Isle of Mull
Fantastisk rund men samtidig en litt skarp smak som sitter lenge i munnen. Smaksperle dette. Fastost. Gårdsost. Kumelk og upasteurisert. Lages som navnet tilsier på Isle of Mull, der kuen på denne gården spiser mask etter whiskyproduksjonen. Lykkelige kyr gir god melk og god ost.

Blek blek gul på farge, med svak duft av melk. Anbefales. Noe vil vel si at dette er en Cheddar-type, men de som lager den gjør et poeng av at det er det ikke. Den står på egne ben, selv om hun som lager den har gått i lære i Sommerset. Sommerset er Sommerset og Isle of Mull er nettopp det.

Å drikke til: En ost som godt kan drikkes med mørkt øl, gjerne en Bitter, men også andre ales. Whisky, lokal ost og lokal drikke. Bedre blir det ofte ikke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.