Plastic fantastic!

Plastic fantastic. USA er jo kjent for alt billig og kjipt, der selv Nille går langt utenpå. Til og med bilene er laget for kun å holde et par tre år før de kneler. Men så er de fleste bilprodusentene mer eller mindre konkurs og Detroit er en spøkelsesby som overgår de villeste fantasier.

Ost kan de

Men ost kan de lage! Selv om det er landet der det må settes på esken at denne pizzaen er laget med «genuine cheese». Verdens største osteprodusent er de også.

Slik er jo amerikanerne; det de går inn for går de inn for så ettertrykkelig. Som for eksempel å yste ost. Og da tar de hele prosessen på alvor; fra dyrevelferd til ferdig produkt. Vi har et litt ensidig negativt bilde av USA. Mye er til å klø seg i hode over, men mye er fantastisk flott. Og da tenker jeg ikke bare på ost.

Vermont

En stat som virkelig er på fremmarsj er Vermont. Wisconsin er den store ostestaten. California gikk foran i sin tid når det gjalt etablering av gårdsysterier, men er kanskje litt satt i forhold til stater som Oregon hvor det skjer mye spennende både på oste- og vinfronten og som nevnt Vermont. I hver sin ende av landet.

Det er jo en kjent sak at det er forbudt å selge upasteurisert ost i USA som er yngre enn 60 dager. Det betyr at det blir tilvirket en god del ost som er upasteurisert, spesielt i Vermont. Nå skal det innrømmes at det er den staten, ved siden av California jeg kjenner best til ostemessig. De står begge høyt på ønskelisten for besøk.

Jasper Hill Farm

Gleden var stor før helgen da jeg fikk høre at Fromagerie hadde tatt inn to oster fra Jasper Hill Farm i Vermont. Har tidligere bare smakt en ost som er modnet hos Jasper Hill, nemlig Cabot Clothbound Cheddar. Jasper Hill er et skikkelig foregangsysteri. Har til og med bygget tipp topp moderne modningskjeller der de inviterer andre ysterier i området inn for å modne ostene sine. I tillegg til nevnte Cabot modner Landaff og von Trapp sin oster hos Jasper Hill. New England er definitivt en reise verd.

Disse to ostene fra Jasper Hill er altså Bayley Hazen Blue og Harbison. Den første er upasteurisert og den siste pasteurisert. Begge kumelksoster. Melk fra lykkelige kyr. Intet mindre. Det var mine ord, basert på hva jeg leser om deres filosofi både når det gjelder å ta vare på dyrene så vel som jorden.

Bayley Hazen Blue har en kremete konsistens, fyldig, mild med et snev av nøtter og veldig avdempet pepper. Jeg hadde gleden av å være til stede på Fromagerie da de pakket ut og delte opp osten. Den hadde en veldig klar salmiakkduft, som var helt borte da osten var delt opp og vi hadde smakt på den. En av de beste blåmuggoster jeg har smakt.

Harbison har jeg ikke smakt ennå, det er en slags Mont d’Or type med bjerkespon rundt og «spoonable» som de sier selv. Det blir til helgen. Gleder meg. Har imidlertid hørt veldig mye fint om denne osten også, pasteurisert som den er til tross.

Remember, remember: Raw-Milk Cheese Appreciation Day

Litt morsomt var det også at i dag kom det mail fra Cowgirl Creamery i California om celebration of Raw-Milk Cheese Appreciation Day on April 18 der Bayley Hazen Blue var en av ostene som var anbefalt i dagens anledning. Så førstkommende lørdag er det Raw-Milk Cheese Appreciation Day; da vet du hva du har å gjøre.

Vel bekomme!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.