Pass på kvaliteten!

I Lonely Planet sine reisehåndbøker har de en innledning med advarsler i forhold til det meste, inklusive det å gå på restaurant når man er på tur. Det er jo alltid hyggelig å få anbefalt gode spisesteder der hvor man ikke er så kjent. En slik opplevelse hadde vi i Jaipur, India, der det var anbefalt en liten restaurant med et eksepsjonelt godt nan-brød blant annet. Ble advart mot noen «fake» på veien, så vi holdt ut og kom riktig. Og ble ikke skuffet. Men det kan fort gå galt, så pass på kvaliteten!

Den advarselen som altså gjelder spisesteder går som følger: Good places go bad, and bad places go bankrupt.

Good places go bad, and bad places go bankrupt

Slik kan det også være i gardsostverden før man får stabilisert seg. Kan være vanskelig å holde kvaliteten. Og det som var bra, er ikke så bra lenger. Derfor er det umåtelig viktig å søke hjelp der den måtte være å finne. Om det så er kolleger, offentlige instanser eller eksperter på ysting. Jeg vet om flere små ysterier som med jevne mellomrom henter inn norsk eller fransk ekspertise for å gå gjennom rutiner og prosesser i ystingen. Smaker på sluttresultat og foreslår endringer om det trengs. Det tror jeg er veldig smart og nyttig. Det er en god ost fordi det er min ost er dessverre ikke alltid korrekt.

Sveitsiske ystere var vanlig i gamle dager

Går vi en 150 års tid tilbake så var det flere sveitsiske ystere her til lands som lærte opp lokale ystere. Så vi har en lang tradisjon med å søke ystehjelp utenfra. Skal man lykkes må man bruke hjelpere. Gjelder for alle områder det. Det er de færreste som greier seg helt alene. Det er en misfortåelse at man skal greie alt selv.

Spør om hjelp

Men altså, ikke alle evner å ta imot eller spørre om hjelp når det trengs. Eller aller helst før det trengs. Da kan vi oppleve at «good cheese goes bad». I en dynamisk verden er det på ingen måte gitt at alle gardsysterier har eller skal ha livets rett. Men jeg synes det er litt tidlig ennå, de fleste får solgt det de tilvirker så lenge kvaliteten er bra. Markedet er altså ikke mettet ennå. Den dagen det skjer, blir det tøffere å overleve.

Ikke gull alt som glimrer

Gardsmat og lokalmat er ikke alltid synonymt med kvalitetsmat. Det tror jeg flere har erfart, og det gjelder også ost. Det går en bølge over landet av småskala, lokal, ren, ekte og sporbar mat med en historie. Ikke bli fristet til surfe på den med lettvinte løsninger og dårlig kvalitet. Som sagt, og det gjelder både produsenter og konsumenter: Pass på kvaliteten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.