Parmesan – drikker vi feil vin til osten?

Det er med Parmesan som med Jarlsberg, forholdsvis dagligdags hjemme, men eksklusiv ute. De fleste italienere bruker den ferske standardutgaven, det vil si modnet i 12 måneder, i det daglige, men har nok en vellagret på lur for de store anledninger, så som søndagsmiddag! 🙂 For oss er den heller på den eksklusive siden, selv om anvendelsesområdet er tildels dagligdags som revet over Pasta Bolognese. De færreset greier å skille om det er brukt en 12 måneders ost eller en 36 måneders ost, men vi har en hang mot den sistnevnte. Nå skal ikke jeg raljere over det, du gjør som du vil og synes best.

parmesan
Parmesan og Lambrusco

Parmesan vs Grana Padano

Det er to like typer, Grana Padano er nok eldst av de to, ansett som litt mindreverdig i forhold til Parmesan fordi den
tilvirkes i et mye større område, men brukt desto mer. Den er billigere også.

parmesan
Möckli eller parmensankniv.
En i mange tilfeller fullgod erstatning som er forholdsvis lite utbredt i Norge. Grana Padano har også geografisk opprinnelsesbeskyttelse. Når dette er sagt, Parmesan er en fantastisk ost å bare nyte for seg selv. Bruk en spesiell kniv til å bryte av biter, Möckli kalles den på tysk. Kompakt liten sak.

Navnet Parmesan

Ostens egentlige og italienske navn er Parmigiano Reggiano, men det er jo langt og kronglete, så vi kaller den Parmesan. Du finner imidlertid ingen ost med det navnet brent inn i skorpen eller på etiketten. Så hvor kommer det navnet fra? Det var franskmennene som syntes Parmigiano Reggiano var alt for komplisert, eller langt. Så de lagde et eget navn som spilte på parmigiano. Parmesan betyr rett og slett «som kommer fra Parma». Så har jo det skjedd at dette navnet er blitt beskyttet, i Europa vel og merke, så ingen andre europeiske ystere annet enn dem som tilvirker Parmigiano Reggiano kan bruke det, men de bruker det altså ikke. Men det brukes om osten. Amerikanerne derimot, de kan. Og gjør det selvsagt, som med de fleste andre oster.

When in Rome, do as the Romans

Velkjent uttrykk dette som kanskje litt flere av oss burde etterleve litt oftere. Spør jeg gjennomsnittsnordmannen hva han eller hun foretrekker til Parmesan, så blir nok svaret Amarone. Kraftig ost, kraftig vin.

Spør jeg Italia-feinsmeckerne blant dere, så er nok svaret Barolo. God ost krever god vin.

Spør jeg italienerne, så vil muligens svaret avhenge av hvor de bor og hvor patriotiske de er. De drikker kanskje vin fra sitt område. Skal både de og vi følge prinsippet om at lokal ost passer best sammen med lokal vin, så er svaret Lambrusco. Ooops! I større eller mindre grad perlende rødvin. Saftfarget og med skum på toppen når du heller den i glasset. Naturstridig.

Parmesan
De lokale drikker Lambrusco til Parmesan.
De lokale vil drikke Lambrusco til Parmesan, til parmaskinke også, for den saks skyld. Den er fruktig, har noe rødbærsødme mot saltheten i osten, og en touch av bitterhet mot slutten. Det sukkeret som er i vinen nøytraliseres smaksmessig med syren. De passer fantastisk godt sammen, rett og slett. Så kan Lambrusco være søt også, men der er jeg ikke. Var nok dessuten vesentlig mer vanlig for noen tiår siden.

Min Lambrusco

Den het Concerto Reggiano Lambrusco Frizzante og kommer fra Medici Ermete i Gaida di Reggio Emilia. Midt mellom Parma og Reggio Emilia det.
Gakk hen og prøv!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.