Tenkte Øverli gård nok måtte være verdens nordligste gårdsysteri, men Vildenvangen gårdsysteri på Storslett i Nord-Troms ligger marginalt lenger nord har jeg latt meg fortelle.
Pasvikdalen
Ostemaker Øverli på Øverli gård holder altså til i Pasvik, det er jo for øvrig et fantastisk område naturmessig. Tenk å drive gårdsbruk like inntil Taigaens vestlige ende. Går du først inn i den skogen så tar det en stund før du kommer ut på andre siden. Det er en viss dimensjon over det. Ikke så ofte jeg har vært i Pasvik, må det innrømmes, men jeg skulle svært gjerne vært på besøk hos ostemakeren en tur. Det byr seg kanskje en anledning. Vi får se. Pasvikdalen har ellers noe mystisk litt utilgjengelig over seg fra tiden med kald krig. De dager er visst over.
Vi drakk både en en lett, fruktig og billig portugisisk rødvin; Saes Dão 2012, samt en Markus Molitor Schiefer Riesling 2013. Hvit den da, og fra boks. Er ikke alltid like fornem i vinvalgene på varme sommerdager. I strålende sol og 30 graders varme så heller jeg mot enkel drikke.
I skrivende stund er de i full gang med kveldsystingen på Håøya naturverksted. De melker klokken syv om morgenen og klokken syv om kvelden. Etter hver melking ystes det ost. Om dagen bakes det mysebrød, serveres kaffe og selges både brød og ost til dem som kommer på besøk. Sånne som oss sist søndag.
Slik er livet på Håøya. Nei, det er nok mye mer. Det er et langt tøffere liv å drive geitehold og ysteri uten strøm enn det de hadde forestilt seg. Ikke kan de bare skru opp kranen og tappe vann heller. Og det er mye vasking forbundet med ysting, så vann er en dyrebar ressurs.
Ut på tur
Det var vår datters forslag. For da vi var der på dugnad så var ikke geitene kommet ennå. Og hun ville så gjerne hilse på. De var imidlertid på lang tur da vi var der, men det gikk noen killinger i en innhengning, og de var nok mye morsommere for både far og datter. Stikk fram hånden og de sutter på den som bare det. Biter ikke. Det ga i hvert fall meg hyggelige minner tilbake til barndommen og nyfødte kalver på mine besteforeldres sunnmørske småbruk. Fram i Li, Øvrelid i korrekt form. Der tilbrakte jeg hele sommeren i mange år. Bar staur og streng og satte opp heser, hesjet og kjørte høy og hoppet i høyet. Tråkket silo også. Satte på grimer og leidde kyrne inn fra beite. Lærte å slå med ljå og langorv. Slipe. Og ikke minst dra slipesteinen.
Det var god mat; frokost, middag klokken 12 og nonsmat klokken fire om ettermiddagen. Smøret kinnet min mormor selv, og jeg husker det var godt, men vi kunne oppleve at det var saltklumper i det. Jeg har aldri vært så salthungrig, så det syntes jeg var ubehagelig.
He, he; smalefjøset
I fjøset var et langt og smalt rom hvor sauene var, det ble kalt smalfjøset, noe jeg fant helt naturlig. Det var jo smalt. Jeg var ganske voksen før det slo meg at navnet ikke hadde noe med størrelsen eller formen på fjøset og gjøre. Det var smalefjøset, altså sauefjøset. Tenk å gå gjennom halve livet før den brikken ramlet på plass. 🙂
Vel det er lenge siden, men vi hadde både strøm og vann. I kjelleren en melkebrønn med rennende kaldt vann hvor melkespannene sto til de ble hentet og kjørt til meieriet. Sist søndag var vi altså på Håøya og der hadde de ingenting av dette.
Ekstrem forvandling
Stor forskjell fra sist. Det var ryddet masse trær. De trenger mye ved til monsterovnen hvor de baker sine mysebrød. Geitene hadde beitet ned det meste som var kortvokst. Det var lysere. Myggen var borte. Ysteriet var selvsagt på plass, med sementgulvet hvor jeg lå på alle fire og skrubbet og skrapte for å få bort smuss og gamle lakkrester. Fikk bort mye lakk jeg, mye hud på albuene også.
Ostesmaking
Vi hadde en uhøytidelig ostesmaking og det var stor forskjell fra sist. Saltnivået var på plass og ost med en helt annen fylde. Det kan være ystingen, det kan være fôret og det kan være melken. Eller litt av alt. Men godt er det. Dette er håndverk og limited edition. Sikre deg en smak før sesongen er over.
Kashmirgeiter
Geitene er Kashmirgeiter. De har aldri blitt melket før i år, så det var nok litt uvant det. Så uvant for noen at de nektet. Andre melker en liter, andre to desiliter. Det som er det fine med kashmirgeiter er at osteutbyttet er veldig bra, over 20% ligger de på. Det er mer enn dobbelt av hva som er normalt for kumelk og annen geitemelk. Da kan det tåles at enkelte geiter er litt påholdne med melkevolumet. Geitost fra Håøya naturverksted
Litt rennende under skorpen noen, og det synes jeg er umåtelig sjarmerende. Slik var det med Knuden også. Vi smakte fire forskjellige med forskjellig modningsgrad. Generelt synes jeg ferske til moderat modne geitoster, da snakker vi om Chèvre-typer, er de beste. Har smakt Chèvre som var modnet ett år. En underlig opplevelse. Kjøpte to stykker på et marked i Chablis; kuriositet selvsagt. Done that! Best dyppet i kaffe slik som de lokale gjør med Brie Noir.
KashmirkaramellerMed et par nystekte brød, oster og ikke minst kashmirkarameller tuslet vi oss tilbake i retning båten, til Drøbak. Ble slik denne gangen, så slapp vi å dra av gårde så innmari tidlig. Vi er ikke slik skrudd sammen denne familien.
Håøya naturverksted trenger frivillige for en ukes opphold eller to. Regner med de holder kost og losji, og så er de veldig hyggelige folk da, både Lise, Helge og Yngve. Ikke noe å være redd for det. Men noe latmannsliv blir det ikke.
Og vil du bare på besøk og ikke har eget fartøy så er det rute 602 som går til Håøya (øst), enten du vil dra fra Drøbak eller Oslo. Fra kaia er det skiltet. God tur.
Jeg fikk altså påpakning. Mild sådan, da jeg skrev om Robiola due Latti og påsto at det var tre varianter. Det finnes en fjerde av ren geitemelk og Anker-Karlsen (jeg er litt formell nå) var kjapt ute med korrigeringen. Selvsagt litt flaut, spesielt siden jeg både har smakt den og skrevet om den. God er den også.
Måtte derfor en tur på lørdag for å gjøre et lite innkjøp av nettopp denne osten; Robiola di Roccaverano.
Rent formmessig, eller figurmessig hadde den sett bedre dager, den var utflytende for å si det forsiktig. Det førte til at vi måtte ha en liten prøvesmaking i butikken, det kan nemlig være et faretegn. Men selv om formen og konsistensen var ute av lage var ikke smaken det. Da er jeg raus. Det er tross alt innsiden som teller, så får det være som det vil med fremtoningen. Det litt tørre, klebete preget som geitoster av denne typen ofte har var long since gone.
Den ble servert til gode venner på terrassen med litt god men enkel terrassehvitvin. Av årsaker som nevnt ovenfor var det ikke en helt enkel ost å få tak på selvsagt, ostekniv dugde ikke; her trengtes det skje. Robiola di Roccaverano
Bildet er fra forrige gang jeg spiste den, så ikke helt poenget med å ta bilde av dette eksemplaret faktisk. Men sammen med Wilde Wide, Munkeby og et stykke Persille de Malzieu ble det bra. Synes jeg da. Litt annet også, samt jordbær og pakistansk mango til dessert. Sistnevnte er i en ellers kort sesong akkurat nå, og vel verd å prøve.
Det er vel noen og en hver som har opplevet et sukkerbrød ramle sammen på midten etter at du har tatt det ut av ovnen slik at du må kompensere med krem og annet fyll for å få en jevn og høy kake. I dag skal du få en oppskrift og fremgangsmåte som garanterer at du får en jevn, fin og luftig kakebunn som nettopp ikke ramler sammen og ser ut som et annet utdødd vulkansk krater.
Denne oppskriften har vært kjær i mange år og sikret flotte, høye bløtkaker hver gang, men har vært borte siden vi returnerte fra USA. Sårt saknet for å si det slik. Men i går, i går kom den til rette. På en gammel, utgått Mac lå den.
Oppskriften er fra min kones tante Bodil som bor i Os utenfor Bergen. Hun skulle bare visst hvor nyttig den har vært. Vel, det vet hun kanskje.
Det er mange kaker i verden, men jeg er gammel nok til å ha spesiell sans for bløtkake, og jordbærbløtkake i særdeleshet. Det hører jo helst sommeren til. Jeg får det på bursdagen min også, selv om den er i november. På sengen med kaffe til en tidlig morgenstund.
Slik er mitt forhold til jordbærbløtkake at det er det beste jeg kan få til frokost. Det synes mange er litt sært, og det får så være.
Pyntingen av kaken er selvsagt opp til deg, og du får putte inn og på det du vil for min del. Før du kommer så langt er det bunnen som er den største utfordringen for de fleste. Som så ofte ellers er det ikke så mye hvilke ingredienser du bruker som teller, mer hvordan du gjør det. og i fremgangsmåten under er det noen viktige tips for å få et godt resultat.
Dette trenger du
4 egg
150 g sukker
150 g hvetemel (som skal siktes)
2 ts bakepulver
En 24 cm smurt springform
HÃ¥ndmiksmaster
Sikt
..og slik gjør du det
Knus eggene opp i en bolle og tilsett sukkeret. Pisk til eggedosis med miksmaster. Viktig! Pisk i 10 minutter, selv om det er blitt til eggedosis lenge før det. Dette er nemlig en av hemmelighetene bak et godt resultat; nettopp at du holder ut og pisker i 10 minutter. Deretter sikter du hvetemelet og bakepulveret over eggedosisen og vender forsiktig inn med en slikkepott. Så tips nr. to: Bruk miksmasteren på laveste hastighet i maksimum 10 sekunder for å hjelpe til å få melet godt inn i eggedosisen. Typisk en runde rundt i bakebollen. Bruk deretter slikkepotten igjen for å vende melet godt inn.
Så heller du alt over i formen og rister litt på den slik at massen fordeler seg jevnt ut over.
Inn lavt i ovnen på 200℃. Der skal den stå med lukket dør i 30 minutter. Følg med gjennom vinduet i ovnsdøren, men la den være lukket helt til du tar ut kaken. Åpner du ovnsdøren under veis har du tapt. Garantert. Snu den opp ned og la den ligge i ro og hvile i formen på rist til den er helt avkjølt, gjerne natten over. Stripene på toppen er fra risten.
Deretter kan du dele den i så mange lag du vil, det vanligste er vel tre. Dynke godt enten det er med melk, bokkøl eller søtlig vin og så fylle mellom lagene med hva du måtte ønske. I mitt tilfelle er det altså jordbær. Å for å ha gjort det helt klart, det er min kone som baker kaker. Og denne baker hun spesielt til meg, men det forstår du nok.
