Ostene fra Almnäs

Det er vel en flott dag å skrive om svensk ost. På generelt grunnlag så er det ikke all pipehullet svensk ost jeg er like begeistret for. Svenskene ler litt av oss nordmenn med vår hvitost, alternativt gulost. De har i hvert fall evnet å sette forskjellige navn på ostene sine. Men ut over det er de veldig like. Lite egnet for ostehøvel er de fleste også.

Men det finnes unntak. Ostene fra Almnäs bruk. Kumelksoster, økologiske og upasteurisert. En knapp times kjøring nord for Jönköping på vestsiden av Vättern. Ett av mange svenske gårdsmeierier.

Anno 1225

Det var på Matcompaniets minimessse jeg hadde mulighet for en hyggelig prat og smaking av alle ostene. Fra tidligere har jeg bare smakt Almnäs 1225, eller Anno 1225 som den virkelig heter. Dette er den osten som har vært mest tilgjengelig i Norge. Rett nok bare i ostespesialer så langt jeg vet.

Anno 1225 fra Almnäs bruk
Anno 1225 fra Almnäs bruk

Har skrevet om denne osten før, opprinnelig fra middelalderen, og modnes i korger likt som i middelalderen, derav også det hyppig brukte navnet korgost.
Duft av kjeller. Ikke en smaksmessig veldig intens ost. Noe smør, fin balanse og lang smak. Veldig flott og fargesprakende skorpe, som blir slik naturlig av det som måtte finnes av usynlige men akk så levende bakteriekulturer i modningskjelleren.

Almnäs Tegel

En veldig spesiell ost og kanskje den jeg likte best. Veldig sydeuropeisk i stilen. Hardpresset som de selv kaller det, og da er det naturlig å tenke i retning Parmigiano Reggiano som den er konsistensmessig veldig lik. Mørkere riktignok, henimot mursteinsrød i fargen og søtere i smaken og mer kremete i konsistensen når du får den i munnen. En ost jeg synes smaker veldig godt. Almnäs bruk er også tidligere kjent for teglsteinsproduksjon, og denne osten er inspirert av det, blant annet ved et barnefotavtrykk i skorpen. Det var nemlig et varemerke fra nettopp Almnäs bruk, og alle teglsteiner som ble produsert der hadde et barnefotavtrykk. Lagres en god stund denne før den slippes på markedet, minimum 22 måneder. Derav både konsistens, farge og smak.

Wrångebäcksosten

De svenske pipehullete herrgårdsostenes far. Slik blir det i hvert fall fremstillt. Den opprinnelige resepten er fra 1600-tallet om jeg ikke tar helt feil. Har da vært tilvirket i perioder. Naturlig nok ystet i en periode fra 1600-tallet. Deretter fra slutten av 1800-tallet frem til 1962. Og så fra da de tok opp igjen ystingen for ikke lenge siden. Altså en «Herrgårdstype» dette, med sin karakteristiske grove pipehullsstruktur (storpipig) som vel da er blitt det vi mest forbinder med svensk ost. Får god lagring denne også, med sine 18 måneder.

Almnäs 1 liter

Den yngste osten fra Almnäs bruk, føste gang tilvirket i 2010 i forbindelse med prinsesse Victoria og prins Daniels besøk på gården. Navnet har osten etter spannet som ble brukt når man kjøpte ost direkte på gården. Jeg er såpass gammel at jeg husker vi kjøpte melk på butikken i nettopp slike små spann. Pipehullete denne også, men i motsetning til Wrångebäcksosten har denne fine pipehull eller som svenskene sier: grynpipig. Lagres 10 måneder.

Å drikke til

Dette er oster som stort sett går godt til store hvitviner. Jeg tenker spesielt på Chardonnay-viner fra Burgund. Smakte noen fantastiske eksemplar av arten på Vinfeber tidligere i uken. For eksempel Puligny Montrachet 1er Cru Les Combettes 2010 fra Girardin. For Almnäs Tegel vil jeg nok velge rødt. Hadde ikke skiftet område hadde jeg vært deg, bare drue; fra Chardonnay til Pinot Noir.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.