Jeg bommet litt, burde tatt bussen til Citti Markt, men i stedet tuslet jeg meg over broen, forbi Haupbahnhof og inn i et kjøpesenter for å oppdage at der fantes ikke den sedvanlige velassorterte matvarebutikken i underetasjen. Jeg fryktet at min ostehandel i Kiel var i ferd med å gå i vasken. Vel, så ille gikk det ikke, men det ble heller ikke helt som forventet.
Det ble sveitsiske oster
Etter å ha tuslet gatelangs en god stund i håp om å finne en delikatessebutikk, måtte jeg tilbake for å sjekke om butikken Edeka som tross alt lå i senteret i det hele tatt hadde ost. Det hadde de, til og med en manuell ostedisk, med rett nok et noe begrenset utvalg med unntak av sveitsiske alpeoster. Når damen bak disken, Frau Groth, og jeg fikk sortert ut de som var ystet av rå melk, så satt jeg igjen med fire oster som jeg ikke har smakt før, samt en tysk av samme type. Det siste var jo litt hyggelig da.
Dybde, men kanskje ikke bredde
Appenzeller har jeg spist noen ganger, men ikke Surchoix. Emmi Scharfer Maxx har jeg verken smakt eller hørt om, så her trengs litt forskning. Heller ikke Alter Schweitzer for den saks skyld som også var den dyreste av de ostene jeg handlet. Die scharfe Anna er i det minste noe magrere enn de andre. Til slutt fant vi en tysk fast ost av rå melk; det var jo hyggelig. Baldauf Weinkäse, Rinde mit Rotwein gewaschen. Det synes. Det skal uansett bli morsomt å få testet dem alle sammen i ro og mak på kjøkkenet hjemme på Nordberg (Blææ!) (Jeg vet at det der var en litt sånn klysete ukebladklisjé og det var slik ment også.)
Det ble en øl
Sist jeg var i Kiel, og det må bare innrømmes at det er veldig mange år siden, fant jeg en liten delikatessebutikk som til og med hadde god grappa. Dagen var så smått reddet. Mulig den butikken ligger der ennå, men mine veier gikk i så fall utenom. I stedet endte jeg opp på Kieler Brauerei for én øl, men den var til gjengjeld ganske god.