Nusselige oster

Har altså vært på tur og handlet noen nusselige oster i dag. Da mener jeg selvfølgelig Chèvre. De er jo så små og fine at halvparten sikkert hadde vært nok. Jeg tror de ostene jeg kjøpte hos Gutta i dag alle var mellom 30 og 80 gram. Bare fra en munnfull til en drøy munnfull det.
Fikk også den siste Knudenosten de hadde. De hadde hatt den en uke så jeg er litt spent på hvordan den har tedd seg. Når den står i en osteklokke på disken blir jeg litt skeptisk til hvor lenge den har stått der. Men jeg fikk litt rabatt da. 🙂

Det er nå det med disse små ostene at det er umulig å regne kilopris. Selvsagt er det ikke umulig, men når du står der i butikken og ikke vet om den er 30 eller 50 gram så er det lite hensiktsmessig å skulle fundere over det. Er det greit at en munnfull koster 79 kroner, eller 59? Som regel er det det, fordi dette ikke er noe vi gjør til daglig. Men hvis ikke den har skrumpet, og det

Knudenosten
Knudenosten
kan hende den har gjort, og med forbehold om hvor mye innpakningspapiret veier, så veier altå Knudenosten ca 80 gram. I hvert fall mitt eksemplar med forannevnte forbehold. Med det utgangspunktet er kiloprisen ca 1435 kroner. Og jeg som sendte mail til Tingvollost fordi jeg syntes 529 kroner per kilo for Kraftkar på Mega i Ulsteinvik var høyt.

Slik er det. Men det koster å lage håndtverksost i Norge. Ikke tvil om det. Når det er sagt, og dette er viktig; jeg tror ikke de industriproduserte, pasteuriserte Chèvrekubbene i dagligvarebutikken er så mye rimeligere. Disse som er kuttet opp i skiver. I den sammenhengen er håndverksostene billige. Da er ikke valget spesielt vanskelig for min del i hvert fall. Oppfordringen min blir løp og kjøp skikkelig Chèvre.

Lenge leve sesongene

Men Chèvre på brødskiva hver dag, det er jeg ikke særlig interessert i, for det blir for vanlig. Nettopp vanliggjøringen tar bort noe av gleden ved at ting er spesielle. Derfor er også sesonger viktig. Naturens gang. Den skal vi ha respekt for. Det er snart aspargestid, det er også en sesong man prøver å ta livet av.

Norsk og fransk

Så det ble en norsk og tre franske Chèvre i dag. Knuden er allerede nevnt, jeg fikk den siste, selv om de bedyret at de får inn flere i morgen. Lingot St. Nicolas er fra Herault og har en flott timiansmak fordi geitene beiter på det. Selles sur Cher er fra Loire, litt mellomkraftig og en ost med lange tradisjoner. Til slutt en som heter Double Cabécou fra Midi-Pyrinée, altså det sørvestlige Frankrike. Den eneste av disse jeg ikke har smakt før.

Så dette blir i all enkelhet mine påskeoster.

Å drikke til

Til disse ostene har jeg kjøpt inn noen flasker enkel hvit vin fra Loire. Fellesbetegnelsen er syrefriskhet og uten eik. Sauvignon blanc og Chardonnay respektive. Blir spennende å se hvordan de vil fungere sammen med osten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.