Norsk tradisjonsysting

Da er en uke ved Sogn jord- og Hagebruksskule i Aurland tilbakelagt. Rikere på kunnskap og kanskje litt mer overbevisst om jeg ikke skal starte ysteri? Jeg er tross alt økonom og har “sans” 🙂 for alt som kan gå galt. Hadde jeg hatt gård, hadde det nok stilt seg litt annerledes. Uansett synes jeg det har vært gildt å lære om norsk tradisjonsysting.

Til mer du kan, til mer forstår du at du ikke kan

Hvis jeg skal være såpass arrogant så vil jeg si at jeg kan en del om ost, på overflaten og i bredden. Nå kan jeg også litt om ysting, dvs i dybden. I hvert fall i teorien. Skal du bli en god yster så trenger du å praktisere, og så trenger du en mentor, eller rettleder om du vil. Såpass ydmyk bør man være om en skal lykkes.

Norsk tradisjonsysting
Pascale Baudonnel i engasjert undervisning

Alt starter med melk

Utgangspunktet for å yste en ost er mer eller mindre det samme, enten resultatet skal bli en kremost eller en vellagret fast ost. Noen forskjeller underveis er det selvsagt. Kort fortalt er ost lik melk pluss bakterier og mikroorganismer og eventuelt løpe. De fleste, og meg inkludert, vil også si salt. Men det er på ingen måte tradisjonen i Norge. I et stølskulturelt perspektiv ble slett ikke hvitosten saltet. Det er til og med en tradisjon som lever i beste velgående i vestlandsbygdene i hvert fall.

Når det er sagt, hvis du smaker på Sognakvitosten som er usaltet, så merker du hva salt gjør med osten. I positiv forstand. Nå har det selvsagt også noe med bruken å gjøre, osten ble brukt som tilbehør til saltmat.

Norsk tradisjonsysting

Så har vi lært en god del om ysting og en god del om ystekultur i dobbelt forstand, for å si det slik. Jeg visste at syrning er en del av ystingen, rett nok i større eller mindre grad, men at det var så viktig visste jeg ikke. Vi har ystet kremoster, en Fetatype, Skjørost som en kan si er et forstadie til Pultost, samt at vi har kokt dravle og laget yoghurt og rømme. Mye det. Norsk tradisjonsysting i vid forstand, men det gjelder å utnytte melken til fulle.

Norsk tradisjonsysting
Osten skal ikke bare ystes, den skal pakkes også.

Det blir spennende å se om noen av deltakerne, som vel alle unntatt meg var bønder eller potensielle bønder, blir “rising stars” på den norske ostehimmelen. Hadde vært gøy det. Noen hadde mer konkrete planer enn andre.

Ysting på kjøkkenbenken?

Så er spørsmålet om det blir ysting på kjøkkenbenken? Ikke med det første; trenger fersk, levende melk og det kan med respekt å melde ikke butikken tilby.

2 thoughts on “Norsk tradisjonsysting

  1. Har siklet på dette ystekurset lenge, får håpe anledningen byr seg i en ikke altfor fjern fremtid. Fikk du med deg produktene hjem? Ystet dere på ku og geit?

    1. Det skal du absolutt gjøre. Lærte mye. Men neste mulighet tror jeg først er om et år. Du må sjekke på sjh.no med jevne mellomrom. Ja fikk med litt av hvert av produktene hjem. Ble godt mottatt i heimen. Vi ystet litt av geit og mest av ku.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.