Norsk blåmuggost av geitemelk

Skal ikke påstå at det ikke finnes, så fullstendig kontroll over norsk osteproduskjon har jeg ikke. Men det ble på 30-tallet gjort forsøk med ysting av en norsk Roquefort-type basert på geitemelk. Forsøk som til alt overmål var vellykkete. Etter noen innledende førsøk både her og der var det på Sunnylven meieri på indre Sunnmøre at testystingen foregikk.

Capra skulle osten hete. Det betyr geit både på latin og italiensk. Resultatene av forsøkene var så vellykket at osten ble spådd en stor fremtid. Så kom krigen.

Om det var krigen eller noe annet vet jeg ikke, men osten forsvant og har aldri dukket opp siden. Vi har ikke noen tradisjon for sauemelk her i landet, så skulle det være en Roquefortkopi så måtte det nesten bli geitemelk, om ikke for annet enn fargens skyld. Både sauemelk og geitemelk har ikke det karoteninnholdet som kumelk har og gjør osten gul. Derfor er Roquefort ganske hvit, det samme er chèvre og andre oster på sau- og geitemelk. Og det samme ville en blåmuggost av geitemelk ha vært.

Det er lett å se forskjell på en Roquefort og en blåmuggost av kumelk; om ikke annet enn på fargen. Kumelskosten blir litt «skitnere» i fargen for å si det slik. Fastoster av kumelk er gule rett og slett av samme årsak. Derav navnet gulost.

Det er altså karotenet i kumelken som reagerer under ystingen. For en kjemiker eller meierikandidat er det sikkert alt for enkelt beskrevet. Men for oss andre er det ca det som skjer.

Så kanskje er det noe å ta opp igjen for noen der ute? Om det finnes allerede så finner jeg det kanskje på Matstreif i morgen.

Vi ses der.

Kilde: Anders Oterholm: Norsk Ost Har du lyst å lære mer om norsk osts historie, er dette en bok å lese.

5 thoughts on “Norsk blåmuggost av geitemelk

  1. Jeg får helt vondt i magen når jeg hører om gode produkter som ikke har blitt tatt med videre ettersom årene går. Men spennende info, lykke til på matstreif. Maks uheldig som er i nordsjøen på både Bergen og Oslo sin matstreif, er det mulig, men håper på fin osterapport når du har vært der . Hilsen Ingelill 🙂

  2. Så kjekt at det er andre som taler Capra ostens sak!
    Forskningsleder L. Funder som utviklet Capra mente at «denne osten ville bety et
    veldig oppsving både i norsk geithold og i norsk osteproduksjon og det ble antydet at den kunne til og med bli verdenskjent.»

    Jeg har skrevet master om kvaliteten av norsk geitmelk til bruk i hvitostproduksjon og forsket spesiellt på effekten av gener og fôr. Ved siden av studiene drev jeg med utvikling av forskjellige produkter av geitmelk. Nettopp fordi kvaliteten av geitmelk er i positiv endring (ny avlsretning startet i 2007). Jeg utviklet blant annet en helt fantastisk blåmuggost av geitmelk. Ved en tilfeldighet fant jeg gamle forskningsmeldinger om utviklingen av Capra i UMB’s gamle meieribygning. Morsomt at L.Funder har gjort den samme produktutviklingen som meg bare 70 år tidligere og trist at det aldri ble noe av Capra i sin tid. Min oppskrift er selvfølgelig anderledes enn Funders, men passer nok bedre til dagens geitmelk.

    Her er en link til masteroppgaven, i forordet har jeg skrevet et avsnitt om historien rundt Capra:
    http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:59Nti8yelbwJ:brage.bibsys.no/umb/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_29889/6/Jakobsen_2012.pdf+&cd=1&hl=en&ct=clnk&client=firefox-a

    1. Så fantastisk. Ja, jeg synes at det er på tide at noen, og det er vel du det da i dette tilfellet, tar opp igjen «arven etter Funder» slik at en blåmuggost av geitemelk finner veien ut til forbrukerne.

    2. Satt og funderte over geitost generelt og blå geitost spesielt og da ramlet det i ned i hodet mitt at det var du som er på Håøya som skrev kommentaren på bloggen min om Capra. Osteverden er ikke så stor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.