Når mørket nå har senket seg.

Bokstavelig talt. Eller overført. Det er nesten som en skulle tro at nå går vi inn i en slags evig mørk fimbulvinter. Livet før og etter ostetollen. Nå kommer det vel til å roe seg og vi får følge med på hva som skjer fremover.

I mellomtoden får vi kose oss med gode oster mens vi kan og håpe at importørene tar inn godt med varer før jul i tilfelle det virkelig skulle slå til det som (vi) alle frykter.

Men jeg må virkelig innrømme at jeg har litt vansker med å forstå hvordan disse byråkratene har tenkt. Asagio får toll, 277%, Parmigiano Reggiano, får ikke. Det som er det morsomme med ost er jo ostene fra de små produsentene. Det samme gjelder Norge forresten. Hvem gidder å ta inn Asagio nå? Synd dersom det skal bli resultatet. Et tilfeldig valgt eksempel.

Det er ikke slik at all utenlandsk ost er topp og all norsk ost er dritt. I dag fikk vi besøk og benket oss på Riverside café, med ost og te og noen speltkjeks. Norsk ost; Fjelldronning, Mor Åse, Sæterost fra 2011 og Jærosten. Og litt daddelhonning; langreist og godt til. Men vi er et land i verden. Et folk med god råd som reiser og får impulser. Da vil vi også ha litt av det vi opplever der ute, når vi kommer hjem. Bare naturlig det. Det er en av grunnene til at vi har lagt om drikkevanene våre til mer vin og mindre brennevin. Det er grunnen til at vi har så mange kaffebarer og vi drikker espresso og latte og cappucino og cortado og hva det måtte hete. Den norske kaffetradisjonen er svart traktekaffe. Kanskje med litt fløyte.

Slik er det for ost også. De fleste av oss, undertegnede inkludert kjøper faktisk flest kilo norsk ost. Skal ikke si at jeg legger igjen mest penger på norsk ost, men flest kilo blir det definitivt.

Det er ikke lett å utvikle og øke markedsandeler når man i utgangspunktet har 90%. Tungt og dyrt det. Da er selvsagt det enkleste å forby all utenlandsk ost. Det er noe stalinistisk macho over det. Nå er det ikke det Norge gjør, men det er en grunn til at denne forholdsvis, i en totalsammenheng, beskjedne tollen har hisset opp et helt folk. Jeg tror det er viktig for politikere og bønder å tenke over den siden av saken. Gå litt bak, hvorfor lar vi oss som forbrukere så inderlig provosere? Så langt har vi nok en følelse av at alle reaksjoner er møtt med en enorm arroganse. Det er som å helle bensin på bålet.

Det lønner seg sjelden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.