Murianengo

Det er flott å ha gode kolleger. I dag ble jeg overrasket med et stykke Murianengo. Eller Murianeng som Guffanti sier på sine sider. Mine kolleger hadde nemlig vært på Mathallen, og hadde kjøpt med litt ost til meg. Veldig hyggelig. Og så ganske fantastisk at de fant fram til en ost jeg ikke har smakt før. Ikke visste om heller, for den saks skyld. Nå har jeg nok bedre kontroll med franske oster enn italienske, så det forklarer sikkert en hel del 🙂

Piemontesisk blåmuggost

Murianengo er altså en blåmuggost, selv om den ikke fremstår med typiske blåmuggårene. Den kan være laget av kumelk eller geitemelk. Upasteurisert og ystes kun om sommeren. Da går nemlig dyrene på beite oppe i fjellene i et område som heter Val di Susa, i Piemonte, på grensen mot Frankrike faktisk. Det virker kanskje litt klysete å si at den er tilvirket på samme måte som Castelmagno. Men det er den. Og det visste jeg ikke, bare nevner det. Men jeg har lest meg til det. Ikke så sikkert at det er så himla viktig heller. Den er tørrsaltet, og det merker du, for den har på ingen måte samme saltgehalten som blåmuggoster ellers.

Murianengo
Murianengo

Sjelden

Murianengo er en forholdsvis sjelden ost. Så dersom du skal ha litt så er det bare å legge turen om Mathallen og Gutta først best. Lagret i hvert fall et par måneder. Min ser eldre ut, eller så har den vært lagret i ganske fuktige omgivelser.

..og smaken?

Annerledes. Det kan du også se av bildet at den ikke fremstår som en typisk blåmuggost. Kraftig smak, så du skal ha sansen for det. Den minner meg om en annen Piemonte-ost: Testun Foglia di Castagno. Den har jeg ikke sett i Norge ennå. Men med Gutta sin nye Italia-butikk i Mathallen så vet vi jo aldri.

Ganske tørr i konsistensen, men likevel kremete i munnen. Skarp. Sitter en stund, men ikke veldig lenge. Dette er ikke en ost du spiser store mengder av i slengen. Til det blir den vel både for intens og spesiell.

Noe til?

En pærebit og litt solbærsyltetøy rundet det hele av. Ellers ser jeg at det anbefales rødløksmarmelade som et godt følge.

Å drikke til

Her kan det vel passe med både portvin og Amarone. Jeg drakk Niepoorts 10 years old Tawny og synes den satt fint til. men jeg kan godt tenke meg at en Amarone også passer fint, spesielt i forhold til at osten ikke har noen uttalt saltsmak.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.