Mitt siste måltid…?

Ikke noe dramatikk, det er lenge til det. Mitt siste måltid altså. I hvert fall om jeg har noe som helst medbestemmelsesrett. Det er det nå imidlertid ikke sikkert at jeg har. Slik er livet. Heldigvis. Men jeg er over halvveis, det tror jeg at jeg kan si med rimelig grad av sikkerhet. Men har fremdeles mye ugjort.

Nok om det. Ble inspirert av en artikkelserie i A-magasinet der noen, de var vel kjendiser om jeg ikke husker helt feil, ble spurt om hva deres siste måltid ville være. Det var selvsagt mye forskjellig. Naturlig det. Det er vel ikke slikt man tenker så mye over, enn mindre planlegger. Nå husker ikke jeg hva de forskjellige valgte, og ikke er det så interessant heller. Ingen valgte ost(!) imidlertid, det husker jeg. Så tenker vel du som er innom her jevnlig at det blir som et «best of samleplate» i pop’ens verden, og da har du ostene klare. Men slik er det ikke, nødvendigvis. Vel, på alle samleplater er det slik at det er noen låter som i hvert fall jeg lurer på; hvorfor er de med?

Det jeg vil fram til er jo hva jeg ville skulle ha valgt dersom jeg visste at det skulle være mitt siste måltid. Ost selvsagt. I en gastronomiens opphøyde treenighet om jeg kan si det slik. Med brød og vin altså.

Brødet skulle være godt, ferskt og fint med sprø skorpe. Ingen grunn til inntak av overdrevne mengder fiber på en slik dag. SONY DSC

Og Osten? Skikkelig vanskelig å velge. Umulig å ende opp med bare en. Til det er det for mange gode oster rundt. Men en myk, en fersk og en forholdsvis fast må det nok bli. Jeg er vel ikke så megafrelst på blåmuggost at jeg hadde tatt med en av det også. Vet ikke. Noen ganger er det kjempegodt, andre ganger foretrekker jeg absolutt andre oster. Spiser nå min del av blåmuggost, så det er ikke det. Nei ikke blå ost på en slik dag.

Alle skal være perfekt modne i den grad det er et poeng. Det skal være smak og de skal matche en god hvit burgunder. Da må nok den ferske bli en Charollais. Eller en Douillon om det er å oppdrive. Det er slik sett samme osten. Sistnevnte er litt lavere. Dess ferskere dess bedre. Det som er med disse to er at de er fra Burgund. Det er dette med lokale greier da. Passer liksom sammen.

Den faste skal være en Fjelldronning. Det er nå rett nok bare en halvfast ost, men så katolske kan jeg ikke være. Norsk er den også. Så er det langt fra Lesja til Burgund, men ikke lenger enn at det går.

Disse to førstnevnte er begge milde oster, så kanskje den tredje skal være litt mer markant? Nei i grunnen ikke. Comtesse de Vichy. Ikke særlig kjent, men veldig god. Slik er det. Passende det.

Comtesse de Vichy
Comtesse de Vichy

Alle disse burde funke med en god hvit burgunder.

Kun det. Ja kun det, med unntak av litt daddelhonning. Silan på hebraisk. Daddelhonning er nå passende tilbehør til et tenkt siste måltid. Det synes nå jeg.

..og så noen skiver ekstra god salami, bare til å maule.

Er vel ikke så mye mer å si? Er det det?

Pin It

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.