Min svakhet..

..er unektelig ost. Så skulle en tro at som en konsekvens av det er jeg også veldig opptatt av rå paprika siden det er så poppis sammen med ost. Det er jeg ikke. Jeg fraråder kombinasjonen på det sterkeste.

Neida, etter som jeg utvikler min smak for ost, utvider jeg også min samling av ostekniver. Ikke at jeg har så veldig mange, men det kommer jo noen til med ujevne mellomrom. Slik som på ferien nå. Jeg må innrømme at det var slett ikke det jeg hadde tenkt å ha med hjem fra Hellas-ferie.

I en travel bakgate

Men, altså der i en bakgate i Hermoupolis, og la det være sagt, det er i bakgatene det skjer, slett ikke på stripa. Men der var en ganske så fancy kjøkkenutstyrsbutikk. Vesentlig mer fanbcy enn jeg hadde forestilt meg å finne, i den grad jeg hadde slike tanker i det hele tatt, noe jeg må innrømme at jeg ikke hadde. Har dratt med meg mye rart, inklusive ganske store kjeler og stekepanner både herifra og derifra. Men ingenting av dette sto på mulighetenes liste fra dette års loffeferie.

Desto større var gleden av å komme over et utstillingsvindu med mye fancy og deriblant noen søte ostekniver.

Mine nye ostekniver!
Mine nyeste ostekniver!
De er litt miniatyraktige, og i så flotte farger!

Franske

Ellers er det Laguiole og Le Thiers som gjelder. Sistnevnte er de mest eksklusive for de må lages i Thiers om jeg ikke tar helt feil. Men vi kan godt si at Laguiole har den beste historien. Den har jeg fortalt tidligere så jeg skal ikke gjenta meg selv.

Le Theirs (foran) Laguiole (de to bakerste)
Le Theirs (foran), Laguiole (de to bakerste)

Ostehøvler

Bare slik «for the record», ostehøvler er jeg ikke spesielt opptatt av. Vi har imidlertid to. En med fint skjær for brunost og en med grovere skjær for gulost. Noen til tror jeg. Og så en liten søt en jeg fikk av min datter sist jul. Slik miniostehøvel til å høvle Parmigiano Reggiano med. Veldig praktisk og nyttig. Lager slik skiver du gjerne får på Carpaccio.

Når alt dette er sagt; de fleste ganger jeg skjærer ost, og det gjør jeg ganske ofte, skjer det på kjøkkenbenken med en vanlig kjøkkenkniv. Av typen grønnsak eller «pairing». Mine kjøkkenkniver er av merket Wüsthof Dreizack Classic. Førnøyd med dem. Så det er ikke slik at du på død og liv må ha en ostekniv for å få skåret opp osten. Det fungerer som nevnt med vanlige kniver også, men en ostekniv er nå engang utviklet for formålet og gjør seg dessuten godt på både bord og fat.

Så er det den klassiske Parmigiano Reggiano-kniven.

Möckli eller parmensankniv.
Möckli, eller parmensankniv.
Sveitserne bruker den for osten Sbrinz, og de kaller den Möckli. Min er gammel og god. Fått den gave en gang. Holder lenge ennå.

..noe på gang?

Så er det mange andre ostekniver, for myke og halvfaste, blåmuggoster og hva det måtte være.

Girolle har jeg imidlertid ikke. Slik innretning som brukes til å skave osten Tête de Moine slik at det blir små kantarellaktige rosetter. Det får bli til jeg åpner ostebutikken min.

Er du opptatt av vin? Da er du nok i tillegg opptatt av vinglass. Slik er det altså med meg og ost også. Jeg er opptatt av ost og da er jeg naturlig nok opptatt av ostekniver. Og vinglass.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.