Mat- og Landbruksminister fra helvete?

Det verst tenkelige har skjedd; vi har fått en Mat- og Landbruksminister fra helevete. Jeg er litt usikker på om helvete er Ørskog eller Fremskrittspartiet. En annen vri, ung kvinnelig mat- og landbruksminister fra Sunnmøre. Hvor ille kan det bli? Vel, hun er nå odelsjente. Kan visstnok melke for hånd, ikke alle bønder kan det. Og ser nok forskjell på en sau og ei kyr. Ja vi sier ei kyr og fleire kyr på Sunnmøre. Bare er slik.

Ironi til side.

Tenk om alle politikere var helt stuerene sett fra et hvert ståsted? Ingen politikere noen gang hadde sagt noe kontroversielt. Det hadde vært noe det. Den politikeren som ikke evner å spissformulere, og kanskje i den forbindelse av og til spissformulerer litt for godt, tror jeg ikke har noe i politikken å gjøre.

Og vi velgere, samt alle forståsegpåere i interesseorganisasjonene må forstå at det er forskjell på posisjon og opposisjon. Mange har tydeligvis glemt SV allerede.

Hvem er i mot NATO, har stemt nei til krigsdeltakelse både her og der opp gjennom årene, er imot kongedømmet, og så videre. SV i opposisjon. Hvem har sendt soldater til Afghanistan, sagt ja til aktiv norsk deltakelse i Libya, bevilget penger både til NATO og kongehuset. Det er SV det; i posisjon. Litt av prisen for å sitte i regjering. Så det er forskjell på posisjon og opposisjon. Også for den nye Mat- og Landbruksministeren.

«Alle veier fører til Rom» heter det. Sagt på en annen måte, det er mange veier til målet. Må innrømme at jeg synes landbruksorganisasjonene er lite tolerante (det er min oppfatning) overfor at det kan finnes andre måter enn deres. Møt nå den nye ministeren med et åpent sinn da! Det er jo blitt slåsskamp før noen vet om det virkelig er noe å slåss for. Forutinntatthet er et dårlig utgangspunkt for å komme seg videre.

Det er mye jeg ikke vet om norsk politikk, men jeg har et inntrykk av at flertallet på Stortinget er for å videreføre dagens landbrukspolitikk. Hvorfor alt dette oppstyret da?

Eller er landbrukspolitikken en kamel Arbeiderpartiet har måttet svelge i posisjon? Hvis det er tilfellet kan det selvsagt være rom for endring.

Er dagens landbrukspolitikk, dagens organisering, dagens retning det eneste sanne? Et skip som aldri endrer kurs går før eller senere på grunn. Det sunt for landet, næringer, bedrifter og organisasjoner, familier og enkeltmennesker å endre kurs av og til. Helst i tide. Kanskje har norsk landbruk gått så skikkelig på grunn for lenge siden at de ikke kommer seg av? Skjer det.

Har tro på et norsk landbruk jeg. Ikke nødvendigvis likt dagens, men et bærekraftig norsk landbruk. Det må da være mulig det?

Nå trenger alle involverte parter å få en omforent virkelighetsoppfatning; nåsituasjonen. Samt bli enige om målet.

Deretter bør det være masse rom for å krangle om virkemidlene. Husk at der hvor det tenkes likt, tenkes lite.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.