Marmorert ost

Sitter her med Derinngardens Marmorerte. Det synes jeg er et heller snodig navn, men la gå. Marmorering bringer tankene mot kjøtt, men ser på ingen måte bort fra at ost kan være marmorert. Blåmuggoster er på sett og vis det slik jeg tenker det fra kjøttverden i hvert fall.

Morbier inspirasjonskilden?

Men ikke så med Derinngardens Marmorerte. Den er inspirert av Morbier. Uten sammenligning for øvrig. Bortsett fra stripen med sot eller aske i midten.

Derinngardens marmorerte
Litt uryddig sotrand som du kan se på bildet, trekker litt ut i osten. Kan også merke den når du spiser, blir litt knuspete i det området. Det er nå til å leve med. Mye fastere enn Morbier. Men begge er upasteuriserte, dvs. den Morbier som er AOC er det. Mye av Morbier’en du får i norsk dagligvare er helt vanlig pasteurisert industriost. Er den AOC så se etter et lite rundt merke på etiketten. Og er du en av dem som handler ost på Smart-club så merk at de er en mester i å feilmerke akkurat denne osten.

Derinngardens marmorerte er ikke bare upasteurisert men også økologisk.

Ikke en kopi av Morbier

Nå tror jeg ikke at Derinngarden har bestrebet seg på å etterligne Morbier, til det er forskjellene for store både i smak og konsistens. Og i den sammenligningen så kommer Morbier klart best ut som en mer smakfull og harmonisk ost. Min versjon av Derinngardens Marmorete er 10 måneder, men den er likevel ganske nøytral i smaken. Melkesmaken er ganske fremtredende, men ikke så mye mer.

Da foretrekker jeg Derinngardens Spesial, som det rett nok er lenge siden jeg har spist, men som jeg husker som en meget velsmakende ost.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.