Man tager hva man haver;.. St. Haonnois!

Å tage hva man haver er jo en god gammel måte det. Og ofte blir resultatet vesentlig bere enn fryktet. St. Haonnois er en ost der man gjør nettopp det. Litt kumelk og litt geitemelk, ikke nødvendigvis i samme forhold hvergang. Da kan jo resultatet også bli litt forskjellig.

For å ha slått det fast med en gang, dette er en fransk ost. Upasteurisert. Og en chèvre-type. Det skriver seg til formen,

St. Haonnois, et heller lite flatterende bilde.
hvordan både skorpe og konsistensen på osten er. Men det er ikke en ren geitost og da er det heller ingen chèvre. Ostemassen er også off-white på farge, noe som skyldes innblandingen av kumelk.

Den kommer fra Saint-Haon-le-Châtel, som ligger vest nord vest for Roanne. Den som leste om Tomme des Bois Noirs for noen dager siden husker kanskje at den kommer fra Sainte-Juste-en-Chevalet som ligger sørvest for Roanne. Slik er det. Og hva har de til felles? Jo at de ligger like i nærheten av MonS sitt hovedkvarter og at begge blir modnet der.

Da falt Tomme des Bois Noirs bedre i smak enn St.Haonnois som jeg synes var litt ubalansert. Litt bitter og skarp i kanten og kanskje noe uferdig.

Den har en blek muggskorpe, nærmest høyfarget. Og den var til dels ganske soggy. Bløt med andre ord, om enn ikke jevnt over, hvilket får meg til å lure på om det er noe med lagringen.

Jeg har smakt den i to omganger uten at det endret seg så i dag valgte jeg å skjære bort skorpen, selv om den er veldig myk og absolutt spiselig. Da forsvant bitterheten og ubalansen og jeg sto tilbake med en ost med en fin og renere smak. Ganske mye smak, det har det vært hele tiden. Det synes var en befrielse å oppdage. Oppleves fetere enn ren geitost.

Hvordan er St. Haonnois opp mot en chèvre. Først har den ikke chèvrens kritthvite farge, og den har heller ikke den samme rene klokkeklare lett syrlige smaken som for eksempel en Valençay har. Mer kompleksitet i St. Haonnois, og da merker jeg at det ikke er nødvendigvis det jeg etterspør her. Selv om det ville være det normale, opptatt av smak som jeg er.

En ny ost som jeg rett og slett må venne meg litt til. Mitt intellekt og mine fysiske sanser er litt på kollisjonskurs her. Det synes jeg er en veldig interessant problemstilling. Må smakes mer denne.

Trenger også en referanse for å sjekke ut om skorpen skal smake slik. Det får bli etter hvert.

Anvendelsesmuligheter: Denne tror jeg gjør seg fantastisk på grillen. Lett lunet. Enten på grillet brød men også på et stykke godt kjøtt.

Å drikke til: Her snakker vi om hvit burgunder, kompleksiteten i osten krever noe mer substans. Griller du den på et godt stykke kjøtt, så la kjøttet bestemme vinen.

Vel bekomme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.