Ma Poule i Mathallen – Oslo

Det er fort gjort å gå seg fast i vaner. Det har jeg skrevet om i boken min, Unlock Your Future – The Key to a Fulfilling Life, der det omtales som «stuck in a rut». Nå er det slik at vaner er viktige for å overleve. Alt som går på autopilot i livet ditt er vaner. Mange trenger du for i det hele tatt overleve; andre kunne du godt greid deg uten. De kaller vi gjerne uvaner. Nå er det slik at jeg har en tendens til å gå i de samme ostebutikkene fordi utvalget er bra og jeg vet hva jeg får. Derfor er det på sin plass å bryte mønsteret av og til for å se på noe nytt. Som for eksempel Ma Poule i Mathallen.

Ikke første gang

Har jo vært der før, til og med handlet ost der. Men ikke spesielt regelmessig, ganske sjelden, faktisk. Julen var ferie og tid for å ta en runde både hit og dit. Blant annet til Vulkan og en veldig hyggelig prat med én bak disken på Ma Poule. Selv om enkelte er flinke til å fornye seg og følge sesongene, handler det om å finne nye og forhåpentligvis spennende oster. Ma Poule har et bra utvalg, rett nok noen litt forsofne chèvre i disken, som beviser at vi er litt ute av sesong for akkurat det. Det bedrer seg nok. Men mest av alt noen spennende oster som ingen andre i Oslo tydeligvis har. Ellers går vel de fleste dit for å handle baguette med Confit de Canard. Hadde for øvrig også en hyggelig ostehandel hos Ma Poule i København sist sommer.

Et nytt bekjentskap fra nord

Hadde tatt en rekognoseringsrunde noen dager før, så jeg var litt forberedt. Men det er noe med det å komme i prat med dem bak disken, da er det alltids noe som dukker opp. Men jeg hadde lagt merke til en ost som jeg gjerne ville prøve. Og det var Le Carré du Vinage. Det viste seg å være en gårdsystet rødkittost av rå kumelk i Maroille-tradisjon. Veldig typisk Nord-Frankrike. Så ligger da også gården rett nord for byen Lille, så vi er nesten på grensen til Belgia. Vasket i saltvannsoppløsning og ganske mild. Noe en ikke skulle tro ettersom skorpen er ganske klissete, om trent på nivå med Epoisses. Slik sett er den litt klinete å håndtere, men smaksopplevelsen er flott.

Ma Poule
Le Carré du Vinage fra Lille

..og et annet fra Korsika

Jeg er mildest talt skeptisk til oster som er dekket av urter (eller andre smakstilsetninger). I mitt hode forstyrrer det ostesmaken, og det gjør det for så vidt til en viss grad for denne osten også. Brin d’Amour. Mange oster fra Korsika er pasteurisert, så de faller utenfor interessesfæren. Her var det et unntak. Brin d’Amour er ystet av rå sauemelk og dekket med et ganske intens lag med tørkede urter. Osten er hvit og kremete og har en mild, lett syrlig smak. Tar du en skikkelig munnfull så blir det unektelig noen kryddertoner der. Det går an å skrape bort det meste av krydderne, du får det uansett med deg.

Ma Poule
Brin d’Amour, sauemelksost fra Korsika.

Å drikke til

Til Le Carré du Vinage vil jeg anbefale en lett og fruktig rødvin, fra Beaujolais eller Loire. For Brin d’Amour vil en fruktig hvitvin fra Korsika eller Provence gjøre seg. En lokal korsikansk rødvin vil også fungere, men da skal du helst være på Korsika.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.