Ma Poule i Mathallen

For tiden hjemme alene med to store barn mens mor er i Unaiten. Bortsett fra at vi savner mor alle sammen, går det som vanlig veldig bra, i motsetning til i eventyret om Mannen som skulle stelle heime. Med fare for at alle tre hjemmeværende sitter bak hver sin skjerm, så ble det tvangstur på søndag. Den sedvanlige turen rundt Sognsvann fristet ikke, så det måtte bli noe mer urbant enn det. Som de godt vante matvrakene de to unge er, måtte jeg friste med noe. Derfor ble det tur til Ma Poule i Mathallen for en gangs skyld. Den ligger ikke helt på vår rute, vi trekker gjerne heller mot Majorstuen om det er noe.

Neste gang må vi kanskje ta bussen

Vi rullet dieselbilen nedover Tåsenveien, mens det ennå er lov, i retning Vulkan. Parkerte gratis og tuslet i vei. Med en slik innledning tenker du kanskje; hva gikk galt? Men det kan jeg berolige deg med; at alt var bare fint.

Ma Poule i Mathallen

Tuslet rundt i mathallen blant mye folk og funderte på hva vi skulle spise.

Etter en liten runde stoppet vi ved ostedisken til Ma Poule og konstaterte de hadde noen oster som ikke er like vanlige i byens ostespesialer. De har i grunnen litt ost der. Blant annet Maroilles fermier. Denne osten fra det nordvestlige Frankrike er stort sett enten fermier (gårdsost) eller industriell. Gårdsvariantene tilvirkes av rå melk, mens industrivariantene pasteuriseres. Fin, litt stram smak, med en skorpe som knusper mellom tennene. Det siste er jeg ikke så begeistret for og skjærer den derfor bort. Opplever også det med Munster av og til.

Ma Poule i Mathallen
Maroilles fermier

Fant en ost til, jeg. Geitost. Ikke så kjent og ikke så gammel, La Gabarre. Gabarre er en båttype som før i tiden ble brukt på Loire-elven, om jeg ikke tar helt feil. Når det er vann der får jeg vel si. For sist jeg var der, en sommers dag, var elven helt tørr. Det var litt skuffende for å si det mildt. Gårdsost, selv om jeg mistenker gården å være bra stor. Dessuten av rå melk.


Ma Poule i Mathallen
La Gabarre

Måtte jo handle med et lite stykke, da. Veldig tørr og kompakt, og litt over middels kraftig i smaken, som tyder på at den har vært lagret litt. Munnfølelsen er litt kladdete. Jeg foretrekker nok min Chèvre noe mer kremete.

Fransk osteburger

Siden vi likevel var der så landet vi på en fransk osteburger hos nettopp Ma Poule. Fint med blåmuggosten, men mengden stekt løk var en god gammeldags karbonade verdig. I meste laget med andre ord. Den yngre garde hadde vel i etterpåklokskapens tegn helst sett et noe mer tradisjonelt burgeropplegg på Døgnvill bar og burger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.