Jeg søker ny jobb

Det er tydeligvis på tide å flytte på seg

Etter å ha pendlet tre år til Nittedal kan det tyde på at omstendighetene også har innhentet meg. Jeg har nemlig erfart mye om omstendighetenes innvirkning i folks liv de siste årene. Stort sett er det omstendigheten som styrer det meste. Synes du jeg brukte ordet omstendigheten mye nå? Det var bevisst og bare for å reflektere dens betydning.

Nei vi skal ikke flytte, ikke nå, det har våre barn lagt ned forbud mot. Har imidlertid bodd både her og der i løpet av mitt liv, og lært fra det. Nyttig.

Men nå som det meste av god (utenlandsk) ost kommer til å forsvinne fra landet må jeg ta noen grep for å overvinne disse omstendighetene som Landbruksdepartementet/Senterpartiet/Den blågrønne regjeringen (stryk det som eventuelt ikke passer) har påtvunget meg. Man kan altså bestemme sine egne omstendigheter. Alternativet er altså da å la seg bli herset med av omstendighetene. De fleste velger det siste alternativet.

Jobbtilbud mottas

Jeg har det fint der jeg er, jeg, har til og med nettopp fått utvidede arbeidsoppgaver. Driver for meg selv og er innleid, så slik sett er det veldig flott. Imidlertid er det ikke særlig ostefokuseret. Det trenger ikke et jobbtilbud å være heller for den saks skyld. Ikke mat heller selv om jeg har det meste av min yrkeserfaring fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Lang bransje det der.

Nei, det er ikke så viktig hva det er, det er en fordel for både arbeidsgiver/oppdragsgiver og meg at det er innenfor et område jeg har litt kunnskap om. Det gjør hverdagen litt mer hyggelig. Imidlertid er det ett forhold som er viktig. Arbeidsreiser. Frankrike og Italia primært. Språkmessig er det vel så som så i de to landene. Jo, jeg overlever i Frankrike. Får kjøpt det jeg trenger og bestillt det som må bestilles; på fransk. Når det gjelder italiensk så vet jeg at due etti betyr to hekto. Kommer langt med det. Om det var riktig skrevet vet jeg ikke, men det er uansett det muntlige som teller.

Betingelser

Jeg må ha anstendig betalt. Har tross alt både hus og familie. Dessuten er hele tanken at disse reisene sekundært skal benyttes til å skaffe til veie et anstendig utvalg nytelsesverdige oster for familiens og venners velbehag samt denne bloggens videre drift. En slags reisebeskrivelse fra selve livet og hvordan det arter seg når det er rikelig tilgang på fantastiske oster. Til en sikkert altfor lav pris vil mange hevde. Det får så være.

Vi på ostetur?

Alternativt får jeg arrangere ostereiser og ta med nordmenn ut til de forjettede osteland?

Ikke noe nytt 1984?

Jeg tar det som en forutsetning at det fremdeles vil være lov å reise til utlandet og at det ikke innføres amerikanske regler med hensyn til innførsel av landbruksvarer til privat bruk når jeg kommer tilbake. Amerikanske tilstander innebærer for eksempel tollere med hunder iført kledelige vester med trykk «Vi beskytter norske bønder.» Jeg ønsker norske bønder alt godt, men akkurat slike hunder og slik kommunikasjon er det noe tafatt over.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.