Inntrykk fra et par messer

I forrige uke var det duket for både Matcompaniets årlige smaking/minimesse, i år hos Oslo Spiseforretning, samt Smak på Lillestrøm. Bare for å ha sagt det, for mitt vedkommende var det førstnevnte som var interessant. Fra et osteperspektiv var Smak begredelig. Jo Oluf Lorentzen var der med oster, gode men litt safe og main stream. Der var Sorte Sara, Roquefort, Morbier, Gruyère og Emmentaler. For så vidt ikke noe galt å si om noen, tvert imot gode oster, men spesielt spennende er det ikke.

Så bortsett fra en god prat med bonden og produsenten av Nyr, var det lite interessant, synes jeg. Jeg var nok ikke målgruppen denne dagen. Må nok også innrømme at jeg ikke har satt meg inn i hva som var formålet med messen. Greide heller ikke å finne ut hvordan jeg kunne få et rødt forkle fra Møllerens.

Da fikk jeg mye mer utbytte av minimessen til Matcompaniet. Selvsagt fordi den er mye mer målrettet, og et eldorado av et sted å gå for en som meg.

Spesielt hyggelig som alltid å prate med Michael fra Mons. Og som hadde med noe nytt, i hvert fall for meg, og noe kjent.

Pleinvent

Han er jo opprinnelig sveitser så det er vel bare naturlig å ta med en sveitserost i lomma når han drar på tur. Pleinvent het den. Er en gårdsost, kumelk og upasteurisert. Fra Gruyèreland og ystet av Kyr alpeneen bonde som også yster nettopp Gruyère. Mye mindre ost enn Gruyère, finnes i en vanlig variant og en Alpage. Den jeg smakte, som var særdeles tiltalende var en vanlig, altså tilvirket nede i dalen. Og i dalen er Farvagny-le-Petit, hvor han har 80 kyr av henholdsvis Jersey og Holstein-rasene. Om sommeren, det vil si fra midten av mai drar de til fjells hvor de holder til i Gros Mont-dalen fra 900 til 1600 meter over havet. I slutten av september bærer det unna bakkene og ned i dalen igjen. En flott ost som jeg håper noen av ostespesialene tar inn. Som den er, på godt landbrød eller i fondue.

Fourme de Rochefort

Den andre nye osten, for meg i hvert fall, var Fourme de Rochefort fra Auvergne. Frankrike. Mye bra ost fra det området, for øvrig. Alltid fermier denne osten og alltid upasteurisert. Halvfast. Det er vel de færreste gårdsysterier i Frankrike som pasteuriserer melken.
Spesiell smak i den forstand at den går i retning tørket frukt og melk. Et snev av syrlighet også. Kremet og god i munnen. Ryktet vil ha det til at det er opprinnelsesbeskyttelse på gang, PDO altså.

Det var andre oster også, blant annet min absolutte favoritt når det gjelder alpeoster, Beaufort.

Å drikke til

Til disse ostene er det hvitvin som gjelder synes jeg. God Chardonnay, gjerne burgunder, men, som alltid, det er ikke av veien med en Chardonnay fra Jura-regionen heller.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.