Hvorfor har jeg så mye imot Tine?

Noen spør hvorfor jeg har så mye imot Tine. Til det kan jeg si at jeg har ikke noe imot Tine i det hele tatt. Jeg forsvarer bønders rett til å organisere seg for å få mer makt. Akkurat slik som dagligvarekjedene har gjort, de fagorganiserte og arbeidsgiverne, interesseorgansasjoner av alle slag og så videre.

Utfordringen for de forskjellige landbrukssamvirkene er at de offentlige myndigheter har tillagt dem oppgaver som de slett ikke burde hatt. Altså som markedsregulator. Uansett hvor uhildet man er så blir det som å sette bukken til havresekken, det er vel grenser for hvor mange fristelser vi skal utsettes for. Og markedsregulatorrollen er en unødvendig fristelse. Dermed ikke sagt at Tine utnytter sin situasjon noe mer enn andre; og andre ville ha gjort det samme i tilsvarende situasjon.

Så får jo alle drive lobbyvirksomhet så godt de kan, noe de gjør, og Senterpartiet vil ta vare på bøndene uansett posisjon, selvsagt mer når de sitter i regjering enn ikke. Det er deres agenda.

Tine oppleves nok ofte som stor og brautete som kynisk utnytter sin posisjon samtidig som de vil gi et inntrykk av at de er et samvirkeforetak og som sådan skal ose av omsorg og inkludering og som vil at hele Norge skal synes litt synd på dem. Det gjør vi ikke. Det er det heller ingen grunn til.

Ostetollen har vært mye omtalt og jeg har bestemt meg for å vente til i morgen for å se hva dette innebærer. Jeg har fortåelse for at et visst importvern er nødvendig, men jeg tror også at det går an å verne bøndene og bøndene sin samvirkebedrifter i hjel. Mangel på konkurranse sløver. Konkurranse skjerper.

Stein Johnson tenkte i sin tid som trener for roerne at om vi hjelper konkurrentene til å bli gode må vi bli enda bedre for å slå dem. Slik virker altså konkurranse. Det skjerper.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.