Gnädige Frau!

Neida, Edel Frue fra Tingvollost er noe helt annet og veldig norsk. Bortsett fra typebetegnelsen som er Camembert. Og nå vil historien ha det slik at Camembert kan alle bruke. Det er langt fra munken om rømte vestover bort fra revolusjonen i Frankrike, overnattet hos en bondekone i Normandie og lærte henne noen ostehemmeligheter fra der han kom fra, Île de Paris. Det var sånn cirka begynnelsen til Camembert.

Så glemte de på et eller annet tidspunkt å beskytte navnet slik at camembert for så vidt kan være hva som helst fra hvorsom helst i verden. Det siste er tilfelle, det første er nok mer en sjeldenhet. De fleste camembertoster er tro mot opprinnelsen.

Det gjelder denne også, fra Tingvollost på Nordmøre.

Edel Frue
Fin og hvit muggskorpe og flott blekgul farge på selve ostemassen.

Dufter av skogsbunn og smaker som sopp. Pasteurisert som de fleste Camembert’er er. Det finnes, så vidt jeg vet bare en gårdsprodusent igjen i Normandie som yster Camembert etter originaloppskriften. Jeg har aldri smakt den men de som har sier at de pasteuriserte er bedre. Der fikk jeg den. Denne fra Tingvollost er pasteurisert og smaker nydelig. Jeg fikk min fra Gutta på Haugen her i Oslo; bor du «annetsteds» 🙂 må du spørre deg fram. Det blir nok en råd. Fin til jul denne, forresten.

Å drikke til? Litt av hvert, faktisk. Champagne på den hvite siden. Ellers synes jeg dette er en typisk rødvinsost. Beaujolais, gjerne et av cru-områdene. Men også en rød Burgunder eller Châteauneuf-du-Pape på den litt kraftigere siden. Moden østside Bordeaux også. Hvis du vil være veldig alternativ så prøv tørr sider uten kullsyre (hvis man får det i Norge) eller Calvados (i moderate mengder).

Velbekomme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.