Finn ut mer om Finn

Bare for å ha sagt det; Finn er så absolutt mer enn finn. Synes du det er et snodig navn på en ost? Det kan nå så være. Men altså, den lå så fint innpakket i disken hos Paxton & Whitfield i London og ukjent som den var (for meg), måtte jeg bare ha den med. Jeg fikk selvsagt en prøvesmak, så jeg visste hva jeg gikk til. Det gjalt for øvrig for alle ostene jeg handlet der, og det var noen for å si det slik. Nå opplever jeg slik sett at norske ostehandlere er rause med smaksprøver også, men hvis ikke så er det bare å spørre. Er greit å vite hva du handler. Men Finn er en engelsk liten ost i det vi nok kan kalle en camemberttradisjon. Da er et par ting satt; kumelk og hvitmugg. Rå kumelk selvsagt.

finn
Finn – en flott liten britisk ost i camemberttradisjon.

Finn fra Neal’s Yard Creamery

For noen av oss er Neal’s Yard en institusjon når det gjelder britisk ost. De har vært fødselshjelp til mange både oster og ysterier. I tillegg til grossist- og detaljistvirksomhet driver de en utstrakt veiledningstjeneste for små ysterier, og kanskje noen litt større også, som noen og enhver kan være misunnelig for. Det er noen slike rundt om kring, Frankrike har Mons, og andre affineurs som sikkert driver likeens. I USA har Jasper Hill tatt en slik rolle, i hvert fall oppe i sitt hjørne av landet. Tror det er viktig for utviklingen av små ysterier.
Men altså, Neal’s Yard Creamery er forskjellig fra Neal’s Yard Dairy. De startet imidlertid sammen, det vil si Charlie Westhead var ansatt hos Neal’s Yard Dairy, som ikke er et meieri, startet ysteriet Neal’s Yard Creamery på samme adresse for å levere yoghurt og ferske kremoster til grossistvirksomheten. Samlokaliseringen viste seg å være upraktisk, så Charlie tok med seg virksomheten og flyttet på landet. Til Dorstone i Herefordshire.

Yoghurt, Finn og geitoster

De yster flest geitoster hos Neal’s Yard Creamery, men de er alle pasteurisert. Vår ost, Finn, ystes av rå melk fra Lower Hunt House farm i Walterstone, en knappe tre mil unna og nesten opp på grensen mellom England og Wales. «Our lovely cow’s milk» som han omtaler melken som. Det er utvilsomt en god attest å gi. Yoghurten er for øvrig av gresk type, og så skal vi ikke glemme at de også tilvirker en Crème Fraîche. Alle disse produktene får du hos Neal’s Yard Dairy og andre ostebutikker i London og en del flere steder i øyriket.
Finn har en matt fin skorpe, selve osten er mer kremete i konsistensen enn det en tradisjonell Camembert er. Det kommer nok fra tilsettingen av noe fløte. Da blir osten noe rikere. Den modnes to til tre uker og som ung smaker den mest melk og fløte, men med litt mer alder kommer det fram både skogsbunn og nøtter.

Hvorfor så få britiske oster i Norge?

Dette er en særs likandes ost som dessverre ikke er tilgjengelig i Norge, så vidt jeg vet. Jeg undrer meg over hvorfor det er så dårlig utvalg av britiske oster her i landet. Jo, noen av de tradisjonelle finnes, territorials, uten at markedet renner over av dem heller. Men det er altså så mange nye, fantastiske oster som vi aldri ser snurten av. Det er synd, så lite er ikke markedet her.
På den annen side, om du er i London eller andre steder i Storbritannia, så finnes det flotte ostebutikker med et rikt utvalg. Det beste for en del av oss som har det greit med engelsk, men sliter noe mer med for eksempel fransk, er at det er mye lettere å gå inn i en ostebutikk og gjøre seg forstått og forstå.

Å drikke til

Jeg tenker at noen engelske bobler passer fint her. Nyetimber er kanskje den som er best kjent i Norge og deres Classic Cuvée burde fungere flott. Likeens Gusbourne Brut Reserve, for tiden i årgang 2013.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.