Fenomenet Jarlsberg

Fenomenet Jarlsberg, ja. Hva er det med Jarlsberg? USA’s mest kjente utenlandske ost eller noe slikt. Kanskje den best kjente norske merkevaren, for merkevare er det. Mer er det noe mer?

Startet var mildt sagt kronglete. Det har seg slik at vi har produsert sveitsike oster i dette landet i ca 200 år. Lenge det. Først Emmentaler og så sveitserost, hva nå det enn er. Meierier i Vestfold drev mye med det. På slutten av 1800-tallet fikk imidlertid disse meieriene i Vestfold problemer med kvaliteten på sin sveitserost. De fleste meieriene lå i det som da het Jarlsberg fogderi. For å skille ut denne heller mislykkede sveitserosten fra de mye bedre, ystet andre steder, ga de rett og slett dette heller dårlige produktet navnet Jarlsberg. Det får en si. De tenkte rett og slett at dette er så dårlig at vi kaller det Jarlsberg. «Same shit new wrapping» med andre ord.

Det gikk som det måtte gå.

Så gikk det ca 50 år. Fra rundt 1956 og i en 10-årsperiode ble det vi nå kjenner som Jarlsberg utviklet på Norges Landbrukshøyskole. Det sier litt om osten, og det skal jeg komme tilbake til, at det som var viktig for disse forskerne som utviklet den var arbeidet med å få kontroll over hullene. Melk, beiteforhold, opprinnelse ellers syntes ikke å være så viktig, men propionsyrebakteriene, det er disse som lager hullene i osten, de var viktige de. Er det disse som er den hemmelige væsken på det lille glasset i reklamen?

Tar jeg ikke feil er propionsyrebakterier relativt vanlig i sveitserostetyper for å få hullsetting i osten. Men en Emmentaler, og spesielt den franske, er sjarmerende uryddig her. Så det er kanskje hemmeligheten med Jarlsberg og den hemmelige resepten. Kontroll. Nå er Jarlsberg ganske forskjellig fra Emmentaler, både med hensyn til smak, konsistens, ovennevnte hullsetting og ikke minst en ting jeg er opptatt av, opprinnelsestankegang. Emmentaler, enten den kommer fra sveitsisk eller fransk side har en opprinnelse. Jarlsberg har dessverre ikke det.

Jarlsberg er som Coca-Cola, den lisensieres ut og produseres i dag både i USA og i Irland. Jeg er opptatt av mat med adresse generelt og ost med adresse spesielt. Litt leit at Jarlsberg ikke er der.

Men sånn er det.

Går an å spise den for det.

Å drikke til? Hvitvin, gjerne på chardonnay-druen.

Bakgrunnsinformasjon til denne posten er hentet fra boken «Norsk Ost» av Anders Oterholm (Tun Forlag, 2008) Morsom lesning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.