Fenomenet dessertost

Hva er dessertost? I min verden eksisterer det ikke. Det kan selvsagt være at mitt univers er noe innsnevret, men det får så være. Føler dog ikke at jeg går glipp av så mye. Det finnes selvsagt oster som er søtet, er myke og ferske og kan brukes i en dessert, og at det er det som menes. Søt Nyr er et eksempel på det. Kokker bruke den i desserter er det meg blitt fortalt. Jeg foretrekker den usøtete. Mascarpone er en annen og italiensk variant som gjerne brukes i desserter. Og det er helt greit for meg at slike oster brukes i desserter. Men ost er altså i utgangpsunktet ikke søt. Ultra ser jeg definerer milde oster som dessertoster. Det var nå også en vri. Men jeg har et inntrykk av at det ikke er det som menes, men rett og slett at ost er dessert.

Der er ikke jeg. Måltidet avsluttes med noe søtt, og det søte er ikke ost, rett og slett fordi ost ikke er søt, gjerne i en kombinasjon med noe syrlig. Og en søt vin. Dette er en flott avslutning på et måltid, og det er en grunn til at det for eksempel serveres petit fours på slutten av måtidet.

Dette gir selvsagt en del utfordringer med hensyn til vinserveringen underveis. Det enkleste er å servere rødvin fordi som regel serveres det til hovedretten. Da kan det bli litt nedtur å servere en tørr hvitvin til osten. Men det finnes selvsagt store hvite burgundere som kan måle seg med det meste. Så det er ikke det. Og man kan avslutte måltidet med blåmuggost og Sauternes eller portvin til. Salt og søtt. Ja, det kan vi. Men jeg hadde fremdeles servert en dessert og fortsatt med samme vinen. Det søte setter et godt punktum for måltidet. Dessuten blir det en kontrast til de andre smakene. Da ligger det selvsagt under at jeg er opptatt av kontraster. I alle livets sammenhenger. En god kaffe vil også ha et søtlig preg.

Som så mye annet, så virker det som selve begrepet dessertost kommer fra Sverige. Der har vi det. Grunnen til at jeg sier det er at «googler» jeg dessertost så får jeg opp hovedsaklig svenske sider om temaet.

I mellomtiden må jeg nok bare finne meg i at brorparten av den norske befolkningen oppfatter ost som dessert. Så nå er det slutt på sjokoladepudding med vaniljesaus og fruktkompott og karamellpudding og hva det måtte være. Nå er det ost til dessert son gjelder. Godt for osten med litt bevissthet men et tilbakeskritt for måltidet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.