Fair trade eller Fairtrade?

Det gikk en gutt på en strand et sted med mer varme enn her. På denne stranden var det blitt skylt opp milioner med sjøstjerner som lå der og tørket sakte i solen. For en sjøstjerne betyr det døden. Det er kanskje ikke så viktig i den store sammenhengen?

Vel, gutten tenkte annerledes. Så han plukket opp en sjøstjerne og to sjøstjerner og tre også og kastet dem ut i sjøen igjen mens han gikk bortover stranden.

Langt der fremme så han en skikkelse komme mot ham. Det viste seg å være en gammel mann. Som stoppet opp og studerte denne unge gutten som gikk og plukket opp sjøstjerner og kastet dem ut i sjøen. Fornuftig som vi voksne er sier han til gutten da de møtte hverandre: Ser du ikke hvor mange sjøstjerner det er? Det hjelper ikke å kaste noen få tilbake i sjøen. Gutten tok opp en sjøstjerne og kastet den ut i. Jo for den hjelper det svarte han.

Jeg tenkte på denne historien da jeg leste Aftenposten i dag og oppslaget om at Coop blander inn 3% fair trade kaffe i sine ordinære kvaliteter.
Nå skal det sies at jeg var med på den beslutningen. Men det er lenge siden jeg forlot Coop Kaffe.

Coop har sin egen fair trade kaffe, Café Futuro, som i sin tid ble omtalt som Solidaritetskaffe for å distansere seg litt fra det som da var Max Havelaar og nå vel er FairTrade.

Mange har en posisjon og agenda å forsvare, og det må de få lov til.

Kan imidlertid ikke fri meg for å tenke; hadde det vært bedre å la være? Ja, for den norske opinionen hadde det tydeligvis det. Bonden derimot, i Guatemala, var hoppende glad for den beslutningen. Det var og er det viktigste.

Så da er det markedsføringen da. Klart Coop kan tilsette samme kaffen uten å kommunisere det på posen. Alle produsenter har vel et behov for å kommunisere det de tenker er positivt. Noen sier Uten tilsatt sukker og andre sier noe annet. Coop kaffe har i hvert fall ikke negativ deklarering. Det skal de ha.

God helg!

4 thoughts on “Fair trade eller Fairtrade?

  1. Ja, nå er jo virkeligheten her omtrent sånn:
    Coop kjøper inn masse «rettferdig kaffe» og markedsfører denne som nettopp det. Men så viser det seg at norske forbrukere ikke kjøper nok av denne gode kaffen. Vi velger «vanlig» kaffe, fordi den er billigere, antakelig.
    Så sitter Coop der, da, med tonnevis av kaffe nordmenn ikke vil ha (enda vi i meningsmålinger sier vi er villige til å betale litt ekstra for etisk bedre mat, en holdning som ikke varer helt til kassaapparatet), og tenker: Hva gjør vi med den? Jo, vi blander litt inn i all den vanlige kaffen. Forsåvidt godt tenkt. Slik gjøres det også med økologisk melk, mye blandes ut i vanlig melk.
    Men, så er det bare det, at Coop – forståelig nok – ble fristet til å skrive «3 % fair trade» på pakken. Og da reagerer mange kunder. De lik itj å bli narra, liksom.
    Det beste hadde antakelig vært å fordelt kaffen uten å gjøre noe nummer av det.
    Selv om det de gjør på sett og vis er «fair enough» – som det også burde stått i saken jeg skrev i Aftenposten.
    Likevel, det aller, aller beste av Coop hadde vært å sørge for å selge enda mer av den «rettferdige» kaffen. De klarer det i Sverige og England…

    1. Nordmenn er et skippertaksfolk og gir så det svir når det er TV-aksjon og slikt. Ellers er det mitt inntrykk at vi er ganske laid back. Dessuten handler vi i lavprisbutikker. Fair trade kaffe, enten den er merket slik eller slik er nok et forholdsvis marginalt produkt i Norge. Jeg vet ikke, men antar det. Dessuten har nok traktekaffedrikkerne i Norge inngrodde vaner.

      Tror de fleste leverandører av hva det skal være har et behov for å sette slikt og hint på emballasjen. Kan godt være at de burde la være, men noen grunn til å føle seg lurt synes jeg vel ikke forbrukeren har. Det er tydelig merket. Er det for lite finnes det alltids 100% fair trade kaffer å velge, fra Coop og andre.

  2. Ja, Nordmenn ønsker gjerne å fremstille seg selv som solidariske og som utviklingslandenes beste venn.
    Et stort paradoks er derfor at salget av Fairtrade varer her til lands ligger langt etter øvrige Europa, ikke minst Storbritannia, hvor salget av Fair Trade varer for lengst har passert det samlede salget av tobakk og alkohol (!)
    Det er veldig langt mellom teori og praksis, og forbrukere, organisasjoner, bedrifter, og politiske partier liker å fortelle om hvor viktig det er å handle etisk, men kjøper selv veldig få slike varer.
    Dagens gode oppslag i Aftenposten viser fattigdommens røffe ansikt: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/En-gutt-koster-det-samme-som-en-ku-Jenter-leies-ut-for-70-kroner-i-aret-7164564.html#.UV_kNxyeNhx
    Fair Trade er en del av løsningen. Vi får håpe at også Coop etter hvert innser dette…

  3. I likninga går den vesle guten på stranda og ryddar opp i ein håplaus situasjon forårsaka av naturen – av eksterne krefter.

    Coop, derimot, sørgjer for vidareformidling av 97% kaffi som IKKJE er fairtrade, og marknadsfører det som noko positivt i fairtrade-ånda.

    Ein betre analogi ville vera ein gut som forårsaka flodbølgjer som skylte 100 sjøstjerner inn på land (hensikta må vel vera å «pynta» stranda med sjøstjerner, kanskje?), for så å kasta tre av dei tilbake igjen…

    Er ikkje poenget med fairtrade at me skal la vera å støtta «unfair trade»?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.