Er norsk landbruk bare bra?

Det snakkes mye om norsk landbruk for tiden. Mye er selvsagt posisjonering i forhold til valget, rett eller galt. Jeg synes imidlertid å observere en slags selvgodhet om at norsk landbruk er godt, best igrunnen, og det uten noen form for reservasjoner. I hvert fall som kommer ut. Det kan selvsagt være et annet bilde som er gjeldende når tilstanden diskuteres i de indre gemakker. Det vet bare de som er innenfor. Skulle noen heve røsten og si at det finnes bra ting andre steder også, eller foreslå å gjøre ting på andre måter, så er det noe Bush-aktig over reaksjonen. Er du ikke for norsk landbruk slik det er i dag, slik vi vil ha det og med mest mulig beskyttelse, ja da er du imot at det drives landbruk i det hele tatt her i landet. Slik er det jo ikke.

Det har imidlertid over ganske mange år vært skutt med skarpt mot det norske landbruket og spesielt kvaliteten på de produktene som kommer ut. Folk begynte å reise og fikk så uendelig mye mørere biff og saftigere kylling i andre land. Så er det ofte slik at når vi er på tur så spiser vi det spesielle og tenker at slik er alt. Det sammenligner vi med vårt hjemlige hverdagstilbud som er mainstream. Det blir galt. Men for mye har for lenge vært mainstream i Norge. Det begynner å hjelpe. Og det er de små og selvstendige som baner vei. Slik er det ofte.

Nordmenn får også som fortjent. Vi har aldri krevd stort, og har aldri fått stort. Etterkrigstidens tankengang om fellesskapet og samvirketanken og sosialdemokratiet har satt sine spor. De er synlige ennå.

Er alt så såre vel i Norsk landbruk? Er alle bønder lidenskaplig opptatt av det de driver med? Jeg beskylder ikke den norske bondestanden for å være likegyldig til det å drive landbruk, men jeg tror det er lite gnist mange steder. Så føler bøndene seg misforstått og lite påaktet og synes det er urettferdig. Vi er tross alt best. Er vi ikke det? Er ikke så sikker på om det norske folket nødvendigvis mener det.

Landbruket, etter min oppfatning, er for opptatt av å konservere, beskytte og prate (om hvor bra det er og hvor dårlig betalt de får for dette som er så bra). Og virker som den mest hårsåre yrkesgruppen vi har.

Jeg er ikke så glad i samvirker. Jeg forstår at det er behov for å organisere seg for å stå sterkere og jeg respekterer at det gjøres. Men med det starter også ensrettingen. Det dreper mangfoldet. Synes ikke at det er noe mangfoldsfremmende i den konsentrerte makten vi har i dagligvaresektoren heller. Så det er sagt.
Denne ensrettingen man får ved at mange slår seg sammen er ikke noe særegent for Norge. Det er for eksempel mange vinkooperativer rundt i verden. Kan telle på en hånd de som virkelig leverer god vin. Produttori del Barbaresco er ett av dem. Men det var på ingen måte slik da det begynte. Druer fra fantastiske vinmarker ble blandet sammen til en bulkvin. Det krevde en sterk mann for å endre det. I dag har de en god standardvin, og noen fantastiske enkeltmarksviner. De er fremdeles et kooperativ. Så det er mulig, i hvert fall i Italia.

Fravær av konkurranse sløver. Konkurranse skjerper.

Min hovedinteresse er ost, og jeg konstaterer mye flott og godt som skjer på tilbydersiden. Norsk kvalitetsost, produsert på gårder og setrer rundt om kring. Det er mange som har grunn til å være stolt. Jeg har også inntrykk av at folk ofte står i kø for å kjøpe produktene. Dette er bønder som har valgt å tråkke ut i det konkurranseutsatte markedet. Stå alene. Det skjerper; de er nødt til å levere kvalitet, skille seg ut. Greier de det kommer resultatene. Noen faller fra under veis, det gjør det i næringslivet ellers også, og slik skal det være.

De finnes sikkert, de som ikke vil ha et norsk landbruk. Jeg hører ikke med blant dem. Men gårdsbruk legges ned hver dag her i landet; slik har det vært i en årrekke. Og mer av det samme gir mer av det samme. Så hva må gjøres annerledes?

29 thoughts on “Er norsk landbruk bare bra?

  1. Hei!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  2. Problemet med konkurranse for dei norske bønda er rett og slett det at vårt land ikkje er så bra til å drive jordbruk. Sjå nedover i europa, eller berre over svenskegransa, på dei flate og fine slettene. Det går jo til og med ann å høste to gongar i åre enkelte plassar, så det er ikkje rart at dei kan drive billigare. Viss man opnar for slik konkurranse vil dei fleste bøndene bli utkonkurrert etter ikkje så lang tid, med nokre gjennværande nedover på østlandet. Du vil vel kanskje spør kvifor vi skal ha desse bøndene når dei ikkje tåler konkurranse, men det er vel helst faren for matmangel om det ein gong skulle bli krig som er hovudargumentet. I tillegg hadde jo heile kulturlandsskapet i landet vårt forsvunne, og det hadde vert ganske trist. Tusenårgamle tradisjonar borte vekk på nokre få år, fordi vi vil ete kjøtt eit par gongar til i månaden. Eg er i vertfall villig til å betale litt meir slik at den norske bonden kan drive. Og eg synes i vertfall at kjøtt i stor grad smaker kjøtt og mjølk smaker mjølk uansett kvar den kjem frå, om så det er Noreg eller Sverige. Så om eg skulle reist over grensa er det nok på grunn av prisen og ikkje smaken slik til begynne innlegget ditt med. Tvilar litt på at mange er einig med deg i det.

    1. Har vel ikke sagt at man skal åpne for fri konkurranse med resten av verden. De fleste land har en form for både importvern og overføringer til landbruket, så det er ikke noe særnorsk.
      Så er det noe med graden av både tollvern og overføringer og hvordan overføringer fordeles. Der virker ikke landbruket å være spesilet åpen for innspill. Vi kan også beskytte det norske landbruket i hjel.
      Jeg har faktisk tro på at det går an å drive landbruk her i landet, jeg har også tro på bøndenes evner, noe flere har vist som har mer eller mindre brutt ut og driver for seg selv utenfor samvirkesystemet. De leverer god kvalitet og får betalt for varene sine.
      Det er bare å fortsette den politikken vi har hatt så løser det seg av seg selv: Fra 1999 til 2008 gikk antall gårdsbruk i Norge ned fra 70 000 til 49 000. Da er det, litt flåsete sagt, bare å regne seg fram til når vi ikke trenger å diskutere norsk landbruk lenger. Er det denne utviklingen vi vil ha?

    2. I tilfelle krig er ikke Norge sikret med landbrukssubsidier alene. Fiske og oppdrett forsyner Norge og andre land med proteinkilde til et titalls millioner måltider, og er sterkt undervurdert sammenlignet med landbrukssektoren i forhold til matsikkerhet. Fiskeri og oppdrett er heller ikke store sugerør i felleskassen i fredstid, slik norsk landbruk er i dag. Problemet med norsk landbruk, er at deres interesseorganisasjoner ønsker å bestemme hva du og jeg skal ha tilgang til, eller sagt på en annen måte, ødelegge våre valgmuligheter til selv å bestemme hva vi skal spise. Dersom norskproduserte landbruksprodukter er så mye tryggere og holder en slik fantastisk høy kvalitet sammenlignet med alt av tenkelig importerte varer, burde det ikke være noe problem å konkurrere, selv om prisen skulle bli høyere.

      1. Fiskeriene fikk kuttet sine subsidier brått og brutalt for flere år siden. mangfoldet har vært fraværende, det begynner å hjelpe litt fordi noen bønder bryter ut. Samvirketanken har historisk vært enbetydende med ensretting, slik trenger det ikke være lenger. det synes norsk landbruk det er vanskelig å forstå, eller trøblete å skulle forholde seg til. Men vi har vi hvert fall fått Lofotlam og slikt.

        1. Kan du vise meg EN sunnmørsk fabrikktråler bygd uten støtte fra Innovasjon Norge? En reder som nekter å ta imot rederiskattfordeler?

          1. Nå må du skille mellom driftstilskudd og investeringstilskudd. Har vel aldri hevdet heller at norsk landbruk ikke skal motta overføringer.

      2. Oppdrett kan neppe regnes med til en næring som kan forsyne oss i en krisesituasjon. Nå har ikke jeg detaljkunnskaper om hva fôret fisken fores med består av, men at det er mye annen fisk (ufisk) som fiskes kun for dette formålet, dessuten brukes vel endel proteinbasert vegetabilsk kraftfôr hvor jeg går ut fra at råstoffene for det meste er importerte. Uansett, for å produsere 1 kg laks/ørret går det med ca. 3 kg fôr. Det er tvilsomt om et slikt system kan opprettholdes i en krigs- eller krisesituasjon etter min mening kanskje unntatt i en begynnelsesfase da.

        Ellers har du rett i at fisk bør regnes som endel av selvforsyningsgraden, men det vanlige fisket er som landbruket også sterkt avhengig av fossile brensler selvsagt.

        1. Nå var det ikke jeg som sa noe av det du kommenterer, men det ble sagt her.
          Det er vel delte meninger om den fisken som brukes som fôr i oppdrettsnæringen er ufisk. Sild, lodde, tobis og kolmule kan i større eller mindre grad brukes som mennskeføde. 50% av fôret er marint og resten er vel litt av hvert, deriblant planteråvarer.

    3. Problemet hvis det skulle bli krig er at det eksisterende landbruket er langt unna å være i stand til å forsyne oss med mat. Så vidt jeg husker har Norge nå en selvforsyningsgrad under 50% – og da har man sannsynligvis også sett bort fra andre utfordringer slik som rasjonalisering av diesel, tilgang på kraftfor og gjødsel og så videre.

      1. Selvforsyningsgraden for landbruksvarer (fisk unntatt) i Norge nå ligger på ca. 46-48% tror jeg. Men en kan ikke bare se seg blind på dette tallet og si at det vil gjelde også i en krisesituasjon. Dette gjelder situasjonen slik den er nå.

        Skulle noe skje, krig, tørke andre steder, pest mm., og vi ville være henvist til egen produksjon ville helt klart både forbruk og sløsing gå ned. Husk at veldig mye av maten i Norge blir kastet, og vi spiser generelt mer enn vi trenger. Utløpsdatoer ville fått liten betydning. Dessuten ville vi spist mindre kjøtt og mer planter som i seg selv gir en effektivitetsgevinst ift. hvor mye kalorier landbruket kan forsyne oss med.

        Du har rett med tanke på at det kunne bli begrensninger på innsatsfaktorer som kraftfôr, diesel osv. Men i en slik situasjon ville en mye større del av befolkningen være nødt til å gjøre en innsats for selv å skaffe seg mat, ikke ulikt det vi så her under krigen. Den produksjonen vi har i dag er et godt utgangspunkt og den bør absolutt ikke bli mindre, heller øke litt spør du meg hvis en ser på verden rundt seg.

  3. Så du mener at Norsk landbruk ikke er godt? Et landbruk som er fri for samonella og omtrent alle andre sykdommer som plager landbrukene rundt i andre land.

    Nevner mørere biff og saftigere kylling, uten å tenke på at det kan ha vært brukt alt fra saltvann til andre og mer lumske tilsettingsstoffer i kjøttet og kyllingen fra utlandet.

    Mener at konkuranse skjerper(noe jeg er enig i når det gjelder alt untatt landbruk(omtrent)) siden Norge har en geografi og topologi som gjør det vanskelig for bønder å i det hele tatt kunne konkurere på likefot.

    Norge har mange lokale og gode produkter, deriblandt oster. Problemet er at det er lokalt, og skal det bli mer en lokalt må bonden øke kostnadene sine for produksjon, transport, reklame, mattilsynet osv, kanskje dette er en kostnad bonden ikke vil ta? eller en sjanse bonden ikke vil ta?

    1. Takk for ditt engasjement, men det har jeg faktisk ikke sagt. Jeg spør om alt er bare bra. Og det tror jeg ikke at det er. Mitt utgangspunkt er verken dyrevelferd eller sykdommer. Det går på å kunne tenke nytt, utvikling, mangfold, engasjement og ikke minst vær eåpen for innspill, osv. Der er norsk landbruk ufattelig kjedelig. Landbruket er blitt en hellig ku som ingen skal stille spørsmål ved. Jeg er ikke imot verken overføringer eller tollbeskyttelse, det er faktisk noe de fleste land har for sitt landbruk, men alt med måte.
      Du går jo litt der du også, alt utenlandsk er det nok noe galt med, som om vi ikke har kjøtt og kjøttdeig, kylling og bacon som er sprøytet fullt av saltlake her i landet. Norske spekeskinker, stort sett skandaløst dårlig. Røkte kjøttpølser som er dusjet og ikke røykt. Det er nå ymse her også.

    2. Quote: Mener at konkuranse skjerper(noe jeg er enig i når det gjelder alt untatt landbruk(omtrent)) siden Norge har en geografi og topologi som gjør det vanskelig for bønder å i det hele tatt kunne konkurere på likefot.

      Det du sier her er at norske bønder ikke har mulighet til å produsere like bra produkter som sydligere land, men vi skal ikke ha muligheten til å kunne velge bedre fordi da får ikke norske bønder noe å leve av? Elle missforstod jeg?

      1. Helt i orden at du mener det mener om konkurranse, men der er vi uenige.
        Har ikke sagt at norske bønder ikke har mulighet til å produsere like bra produkter som sydligere land. Men jeg synes mangfoldet er dårlig i Norge noe jeg tror samvirkene har skylda for. det ligger i samvirkets natur at de må ensrette. det er ikke så mange år siden vi fikk Lofotlam. For 20 år siden var lam lam. Så det er en utvikling som viser at det går an.

  4. Er så mange sider ved denne saker. Blir jo snakket om at en må ‘beskytte’ landbruket… men likevel… så tjener de ikke mer enn de gjorde på 80 tallet (ikke snakk om mange kronene i forskjell ihvertfall – mesteparten av det en betaler går i helt andre hender enn deres). Siden priser ++ har økt med over 100 %, så er det jo logisk nok at mange ikke klarer å fortsette; selv om de kanskje vil. Blir jo storproduksjon på de som gjør det; og at alle småbøndene; som faktisk kunne ta seg av markene/dyrene på en annen måte… må legge ned. (eller drive økologisk/selvsalg av pølser +++… som faktisk har veldig godt kvalitet i forhold til masseproduserte). Når bønder har arbeid ved siden av å faktisk VÆRE bønder.. ja da sier det seg selv at det ikke er lett å leve av. … Og at kvaliteten på det masseproduserende storbønder produserer ikke er som vi helst vil ha den. (bare ta gulerøtter; økologiske er mer eller mindre alltid søte og gode, mens ‘vanlige’… smaker egentlig litt beiskt)…. men de bøndene vil jo leve de også.

    Hadde politikerne virkelig villet beholde jordbruket; så hadde de gjort noe med hva bønder faktisk tjente, og ikke satt opp toll-murer som forhindrer konkurranse fra utenlandske produsenter (kunne kanskje vært skeptisk til hvor det kom fra… og sjekket … men utenom det…)…. Jordbruket i Norge per idag er nesten dømt til døden uansett. … Så hvorfor ikke åpne grensene sånn at en får satt inn virkelig konkurranse fremfor det samarbeidet en har per idag?…

    1. De fleste land har vel en viss tollbeskyttelse og offentlig støtte til landbruket og det synes jeg er greit her også. Men det er mange nisjeprodusenter som fint konkurrerer med utenlandske produkter. Disse bøndene har gjort den genistreken at de videreforedler og tjener mer på den råvaren de i utgangspunktet produserer, f.eks. melk.

      Jeg tror ikke på denne fatalistiske holdningen til norsk landbruk, tror vi har mange muligheter om vi vil og tør. Det krever endring. Endring er ikke så farlig, det er konsekvensene av endring som er skremmende.

  5. Problemet med Norge og mange andre land er at for få har direkte tilknytning til landbruket. For 2-3 generasjoner siden hadde de fleste vokst opp på eller ved en gård. Resten hadde mor eller far fra en gård.
    I dag, når dette ikke er tilfelle lenger, blir norsk landbruk diskutert – med utgangspunkt i OST. Ikke med utgangspunkt i norsk landbruk.

  6. Mange fornuftige innspill. Noen ganske få kommentarer:
    Både landbruket og markedet har snakket om kvalitet, men vi har vektlagt forskjellige ting. Bøndene har snakket om sikker mat og dyrevelferd, markedet har snakket om smak og det er ikke nødvendigvis sammenfallende. Kan gå nærmere inn på forskjeller i matsikkerhet om ønskelig, men har ikke tid akkurat nå.
    Smak er selvsagt subjektivt, men vi har ikke vært flinke nok til å levere mangfold. Samtidig har vi kjedebutikker som ikke har vært interessert og nisjeprodusenter har vært prisgitt «små sære» utsalgssteder som gir høye utgifter og små kvanta. Noen kjeder ser nå ut til å ha blitt noe bedre, men det er utrolig mange kvalitetsprodusenter som har gitt opp fordi de ikke har kanalene inn til markedet.
    I disse debattene har den Norske osten fått gjennomgå som «smakløs» etc. For det første finnes det svært mange fler Norske oster enn debattantene synes å ha oppdaget.
    For det andre, Jarlsberg, som vissnok er så dårlig, er den MEST POPULÆRE UTENLANDSKE OSTEN I USA. Det harmonerer vel ikke så godt med påstanden om dårlig kvlitet. Osten er forøvrig ikke produsert i Norge, men på lisens i USA, det setter USA sitt grensevern en stopper for (vi er vel ikke akkurat alene om det i Norge.)
    Samvirke: bøndenes profesjon er produksjon av råvaren. Vi derfor har vi ansatt meierister, slaktere, pølsemakere selgere, etc, folk som har dette som kompetanse. Bedriftene heter Nortura, Tine etc.
    Norske priser kontra utlandet: en sammenligning mellom storfekjøtt i Norge og Sverige vise følgende: kostnadsforskjellen kunne deles i 3 ganskel like deler:
    1/3 var forårsaket av generell kostnadsforskjell mellom de 2 landene.
    1/3 var forårsaket av klima. Mesteparten av Svensk jordbruk befinner seg i bedre klimasone enn selv de beste deler av Norge.
    1/3 var forårsaket av struktur, de Svenske driftsenhetene var større.
    Det er med andre ord kun det siste punktet vi delvis kan gjøre noe med. Norsk lovgiving begrenser noe (odelslov, konsesjonslover) men norsk topografi har minst like stor betydning.
    I sum kan vi derfor se at det er 15-20 % av forskjellene mellom Norge og Sverige vi i Norske bønder har en reell mulighet til å utligne, resten er forhold vi ikke har innvirkning på.
    Økonomisk viktighet av jordbruk:
    NILF sin beregning er at Norsk Landbruk, direkte og indirekte genererer 215 milliarder inn i Norsk økonomi (NHO sine taller 170 milliarder).
    Fiskeriene har en eksportverdi på ca 55 milliarder.
    Uansett hvilket tall som er riktig, Norsk jordbruk med alle ringvirkninger er flere ganger så viktig som Norkse Fiskerier. (NILF undrer seg på hvorfor jorbruket ikke bruker dette faktumet mer aktivt i debatten.)
    Norsk selvforsyning:
    Norskprodusert landbruksprodusert mat leverer ca 50% av det vi spiser.
    Imidlertid importerer vi forholdsvis mye forråstoff. Korrigert for dette er selvforsyningsgraden 40%.
    Norsk oppdrettsnæring er også mye basert på importert forråstoff. Korrigert for dette, er norsk selvforsyningsgrad på 75%, forutsatt at vi droppet eksport og spiste alt selv.

    1. Takk for fint og oppklarende innspill, men en ting er jeg uenig med deg i. Det er det du skriver om samvirke. Javisst trenger bøndene noen som videreforedler råvarene, men hvorfor skal dette være EN enkelt organisasjon for hver varegruppe? Dette har jo ført til et utrolig kjedelig utvalg i butikkene, og det var først med Synnøve, Q-meieriene og diverse lokale slaktere som har fått innpass i noen butikker at Gilde og Tine begynte å legge littegranne penger i produktutvikling.

      Jeg er for å opprettholde et norsk landbruk, men jeg er også for å kunne gå i butikken og faktisk bli inspirert av det jeg ser. Der må nok i første rekke samvirkene (og bøndene gjennom eiermakten) og butikkkjedene skjerpe seg.

      1. Enig i det du skriver bortsett fra Synnøve. Synes ikke de har tilført meierikategorien noe som helst. Just another brunost og enda kjedeligere gulost. Hadde ventet litt mer spenst fra den kanten. Det er flott med konkurranse også på melk men differensieringen er liten. Litt forskjellig fettinnhold og de ga oss større melkekartonger noe Tine aldri hadde gjort om de ikke måtte. Konkurranse.

    2. Ojsann. Her var det mye.

      Hvorfor kan ikke dyrevelferd og sikker mat være sammenfallende med smak og kvalitet ellers? Forstår ikke det jeg.
      Jeg tror at nisjeprodusentene er nødt til å forholde seg til nisjebutikker, altså delikatesse- butikker og slikt, noen dagligvarebutikker i nærområdet samt noen ekstra velassorterte supermarkeder her og der. Det er utopi at nisjeleverandører skal ha fulldistribusjon i f.eks. Meny, de produserer ikke nok. De kan jo leve godt i andre kanaler. Slik er det likt i veldig mange land.
      Vi spiser Jarlsberg her i huset også. Har bodd i USA og har vel ikke inntrykk av at Jarlsberg var så stor. Kjent ja. Jarlsberg i USA og Irland/Storbritannia er ellers ingen norsk ost, det er et norsk merke. USA kommer som et skudd med egen osteproduksjon, artisanal av høy kvalitet men dessverre for det meste pasteurisert. Tror jeg har hørt at grunnen til at det er vanskelig å få Jarlsberg inn i USA er at den ligner for mye på Emmentaler og at følgelig ville gå på Emmentalerimportkvoten. Og ja, USA kan være veldig restriktiv ihvert fall på landbruksprodukter.
      Vi er et dyrt og rikt land, vi må løse dette på vår egen måte. Dyrevelferd, smak og kvalitet hånd i hånd. Der man i utlandet er stolt av sine lokale produkter synes jeg nordmenn i liten grad har vært opptatt av det. Må jo gjøres noe med skal landbruket overleve.
      “NILF sin beregning er at Norsk Landbruk, direkte og indirekte genererer 215 milliarder inn i Norsk økonomi (NHO sine taller 170 milliarder).
      Fiskeriene har en eksportverdi på ca 55 milliarder.”
      Har ikke noe behov for å imøtegå disse tallene men på ordbruken så kan det virke som de ikke er direkte sammenlignbare.

  7. Du snakker om at det er bøndene som ikke har stolthet i det de gjør, fordi kvaliteten på det som sendes ut til butikk forringes.

    Du har glemt et ledd.

    Oksen/kua går fra gården til slakteriet, fra slakteriet til fabrikken, fra fabrikken til butikken. Hvor tror du kvaliteten forringes i denne kjeden?

    Det er så mye man kan gjøre med en okse i et fjøs som ikke er tillatt lenger, men når oksen er død og kjøttet er hentet ut, hva slags restriksjoner er det da som ligger på de som gjør den klar til å sendes ut til butikk?

    Råvaren kommer altså fra bonden. Så kommer den til preparering på fabrikk og hva skjer da? Jo, da pøses kjøttet inn med forskjellige kjemikaler for å beholde farge, formen og holdbarheten. I enkelte tilfeller, så bruker de også matfarge fordi kjøttet har «feil» farge.

    Og nei, jeg sier ikke at du er imot landbruket…… Men det er greit å sjekke hvor kvaliteten på et produkt forringes før man angriper et spesifikt ledd

    1. Når jeg snakker om landbruket så inkluderer det også landbrukets organisasjoner. Mye av slaktingen og videreforedlingen skjer innenfor landbrukets egne organisasjoner. Dermed ikke sagt at jeg går god for det du beskriver.

  8. Hei!
    Det kan nok stemme mye av det du sier når det kommer til ost og andre spesielle varer, men jeg vil slå et slag for den «kjedelige» norske melka. Det finnes ingen land jeg har vært i som produserer så god melk som Norge gjør! Melkebønder, i alle fall fra mitt distrikt, har ingen anledning til å leve av dette, subsidier eller ikke. Det vanlige er at de jobber en fulltidsjobb i tillegg og heller ikke lever noe luksusliv av den grunn. En vanlig arbeidsdag for en melkebonde (i mitt distrikt) er på 12 timer. Vet ikke om noe annet yrke i Norge som krever denne formen for engasjement og med så liten belønning. Syns kommentarrunden i etterkant her har hatt en undertone av at den norske bonden får så mye av den norske stat at de blir «late». Dette er ikke min oppfating av bønder i det hele tatt.

    1. Norsk melk er flott ingen tvil om det. Nå drikker jeg veldig lite melk, men spiser desto mer ost.
      Melk er råvareproduksjon, få blir rike av det. Verdiene ligger i videreforedlingen. Regner med at det er derfor enkelte gårdsbruk har slått seg på ysting (med suksess). Kanskje skal melkeproduksjonen legges om slik at det går an å leve av den?

  9. jeg tror at det er en stor fordel at dei som uttaler seg på denne side burde prøve bondyrket, dette er synsing og egen fortreffelighet. Om vi ikke hadde hatt samvirke frem til idag hadde det vert døde bygder, nett som i sverige. Hvem har best kontroll, en bonde med 30- 40 kyr eller en med 2000-3000?

    1. Jo takk jeg har det fint jeg. Jeg mener nå hva jeg vil om landbruket og andre ting uten at noen trenger å være enig. Det lever jeg fint med. Men du vet, der hvor det tenkes likt tenkes lite. Kanskje var alt bedre før?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.