De var ikke så veldig begeistret, resten av familien, men jeg synes dette er en fin rund samtidig ganske markant geitost. Fra departementet Var som er mer kjent som den Franske Riviera. Ikke Provence, det ligger lenger bak.Buchette de Manon
Ser ut som en litt tykk spiker, ligger på en tynn treplate og har en dekorativ Timian-kvist. Hvit men blek-gul spettet myk skorpe, hvor det hvite er svak muggdannelse.
Dette er en mykost, men ikke samme konsistens som andre hvite myke geitoster særlig fra Loire. Denne har en jevn konsistens, mer slik som Brie eller Camembert, men litt fastere. Denne renner ikke av gårde etter litt tid på kjøkkenbenken.
Å drikke til? En hvitvin passer alltid, men også en lett og fruktig rød syd-Rhône.
Det skal jeg si at den var godt moden. Nesten så den svei i munnen! Banon, geiteost fra fjellene i Provence, pakket i kastanjeblader og sirlig knyttet sammen av hyssing laget av strå.
På engelsk har vi uttrykket “pungent” og det kan man trygt si. Ikke slik at den forpester kjøleskapet, på ingen måte, men smaksmessig er den voldsom. Får du litt ost på fingrene så sitter det i lenge, veldig lenge og gjennom noen håndvasker. Bortsett fra at den kommer fra annen type melk så minner den om en godt moden Munster, men Munster lukter også. Kan godt være at dette er en Gewürztraminer-ost, skal ikke se bort fra det. Tenkte uansett å prøve den til litt Champagne senere i dag.
Så finnes alltids muligheten for at den er overmoden rett og slett. Da blir jeg litt sur på Fromagerie. Sant skal sies at jeg ikke finner noen referanser til at den er så intens, geiten er borte rett og slett, og jeg har ikke smakt akkurat denne før, altså en Banon fermier fra Mons.
Personlig har jeg stor sans for markante oster, så det er ikke det. Men jeg lurte litt på om dette er som det skal være. Kan selvsagt dra og kjøpe en til for referansens skyld, men da får jeg heller vente litt til det har kommet inn en ny forsyning. Har opplevd noe tilsvarende med en Rocamadour. Hadde to, en var perfekt og den andre svei i munnen og var direkte ubehagelig. Det er organisk materiale, og det er vel med ost som med vin, det lever og utvikler seg. Heller det enn en ost som er plastpakket og sterilisert i alle bauger og kanter slik at det ikke smaker noe i noen retning.
Nei vi snakker ikke om Peer Gynt men altså en ny ost fra Avdem gardsysteri på Lesja. Kjøpte den i går på min lille fredagsrunde til Fromagerie, men ble veldig i tvil da jeg kom hjem om den var fra Avdem for jeg fant ingen referanse til en på hjemmesidene deres.
Da måtte jeg sende en mail for å spørre, men utålmodig som jeg er hadde jeg ikke tid til å vente på svar, men det fant jeg klemt inn i en artikkel fra Gudbrandsdølen Dagningen 10.10.11. Der står det referert til Mor Åse som en ny ost som blir lansert denne høsten. Den er altså nå lansert!
Det er jeg da lurer på om dette er resultatet av et ystekurs på Lesja tilbake i februar med franske Eric Randu fra Montbardon (Haut-Provence). I en reportasje om dette kurset står det at nå ligger det en ny hvitost og modner på Avdem.
Hvorom allting er, vi har smakt ost på morgenkvisten, før vår 11-årige sønn dro av gårde på Silvakurs.Mor Åse“Thumbs-up” fra ham. Det skal han ha. Jeg tenker umiddelbart på klosterost, noe à la Saint Paulin. Det er jo en veldig mild ost, det er dette også men den har mye mer smak. Først et elegant anslag av fjøs, deretter en fantastisk fylde. Osten er halvfast, kittmodnet, selv om de selv definerer den som en mykost, med noen kledelige små hull her og der. Blekgul på farge med en fast skorpe som du skjærer bort. Smelter i munnen og gir en veldig god følelse. Best er det om du spiser den uten noe brød eller kjeks. På sin måte er smaken litt sart.
Å drikke til: En moden Merlotbasert rødvin så som St. Emilion eller helst Pomerol. Også Cabernet Franc- baserte rødviner; da kan røde Loireviner være aktuelt. På den hvite siden en Riesling.
Måtte ut for å kjøpe litt ost i dag. Og da skjedde det noe som har skjedd før på samme sted. Og da tenker vel du at det kanskje ikke er så unaturlig. Jo, i grunnen. Hver gang jeg er på Fromagerie parkerer jeg i en sidegate til Jac. Aalls gate, inn mot Kirkeveien like ved postkontoret på Majorstuen. Ikke forrige gang jeg var der, men gangen før det, kom det en hyggelig ung kvinne bort til meg da jeg hadde parkert og lurte på om jeg ville ha parkeringsbilletten hennes. Den var gyldig en god halvtime til så det passet fint. Jeg takket selvsagt pent ja. Tror du ikke det samme skjedde i dag? Forunderlig. En ung kvinne denne gangen også. En god time kunne jeg stå parkert. Det gjorde jeg imidlertid ikke. Hvorom allting er, da jeg kom tilbake og skulle til å kjøre kom det en godt voksen mann og parkerte sin litt eldre Mercedes. Jeg tilbød ham nå min og fremdeles gyldige parkeringsbillett og han ble så innmari glad og takknemlig. Er det ikke flott?
Så hva kjøpte jeg. Litt ku og litt mer geit. Litt norsk og mer fransk.
Kumelsksosten var norsk, og de to geitoster var franske.
Mor Åse heter den norske upasteuriserete kumelskosten. Skal komme tilbake til den.
Dernest to oster fra affineur Mons i Roanne. Banon har jeg skrevet om i min engelske blogg. Det er en ost fra Provence pakket i kastanjeblad. Den tredje var også en geitost fra departementet Var i Frankrike. Det er det området vi forbinder med Côte d’Azur. Dette er en avlang tykk pinne av en ost med en “kvist” av Sar til å dekorere med.
