La det være sagt med en gang, du kommer ikke bare tilfeldigvis forbi Skarrbo gård. Men skulle nå det likevel skje at du er så langt unna allfarvei, så la ikke anledningen gå fra deg. Du må handle med deg ost og gjerne noen flasker rå surmelk også.
…Det måtte jo skje en dag. Stort sett når jeg kommer over oster jeg ikke har hørt om før, så tenker jeg at den er nok pasteurisert. Og ofte stemmer det. Når det er sagt, det er mange oster jeg ennå ikke kjenner og/eller har smakt. Gruyère France er en av dem. At det attpåtil var noen amerikanere som opplyste meg, gjør vel bare nederlaget komplett. Men slik er det altså. Nå har jeg ikke noen illusjon, og har heller aldri hatt, om at jeg har, eller kommer til å få, komplett kunnskap om alle oster, enten de er franske eller norske for den saks skyld. Til mer man kan, til mer forstår man at man ikke kan, er det noe som heter. Det er en god erkjennelse. Nå når jeg vet om den, så har jeg selvsagt funnet en nettside for kun denne osten. Kun på fransk, men det går.
…
Gruyère France – hull i osten, hull i min kunnskap.Read More »
Gruyère France – hull i osten, hull i min kunnskap. Read Post »
Kokte oster er kanskje ikke et begrep vi kommer over så ofte på norsk, men det er likefullt et viktig begrep i osteverden. På fransk snakker vi gjerne om cuite et pressée, men også om pressée non-cuite. Altså om “kokt og presset”, samt “presset, men ikke kokt”. Dette kan gjelde både oster av såvel rå som pasteurisert melk. Så hvordan kan oster av rå melk være kokt? Godt spørsmål. Men det meste har en forklaring. Så også dette.
…
St. Pål er en ny ost fra Rueslåtten ysteri, i hvert fall ny for meg. Den er ystet av en blanding av henholdsvis rå ku- og geitemelk. Blandingsforholdet er 25 % geitemelk og resten kumelk. Rueslåtten er ganske eksperimentell så det dukker stadig opp nye varianter, om ikke helt nye så små variasjoner over oster som de allerede har. Det er jo kjekt for oss andre, men vil tro litt mer krevende for dem selv. Mangfoldet blir jo bra av slikt.
Skorpen er vasket og den har sånn fin lys oransjeaktig farge, ikke veldig intens, men nok til at du ser det. Mitt eksemplar var vakuumpakket, noe som gjorde at skorpen var litt kleimete da jeg åpnet den. Det er ikke normalen, men en funksjon av vakuumpakkingen. Ikke noe spesielt problem for meg dette. Ikke uvanlig for oster med vasket skorpe heller. Fin, lett gulaktig ost med mange små uregelrette hull. Noe svensk over det der, grynpipig, ville de ha sagt.
Duften er ganske mild. Dette er en fast ost og de dufter ikke så mye, men kjenner du godt etter så er det en fjøslukt der, men da skal du jaggu meg lukte godt etter. Nå skal jeg innrømme at jeg er ganske immun, og at det er andre i familien som er mer sensitive. Konsistensen er noe tørr. Det er et knapt år siden osten ble ystet. Smaken er mot det intense, pikant, krydder, noen vil sikkert si litt skarp med et tydelig saltstikk. Det gir osten karakter, noe jeg setter pris på. Synes den er god jeg. Og spis skorpen, det ligger mye smak der.
Jeg må innrømmet at jeg undret meg noe over navnet St. Pål. Men alt har som regel en forklaring, og så også dette. St. Pål er faktisk navnet på en fjelltopp som ligger i Ulvik kommune. Og her kommer linken: Det var Lord Garvagh som gav fjellet dette navnet, fordi han syntes det lignet på kuppelen til St. Paul’s Cathedral i London. Kanskje noe sært akkurat det, men slik er det. For øvrig ca 1695 meter høyt og en fin tur fra Finse.
Og der har du altså linken. Lord Garvagh, som er en annen ost fra Rueslåtten ysteri.
En tysk kabinett vil gjøre seg fint. Den lille sødmen håndterer fint både saltet og det krydderaktige i osten.
