En stille morgenstund

Jeg sitter en stille morgenstund på hytta og ser ut over Drammensfjorden i retning Holmestrand. Det er grått, litt vått og ganske småkjølig. Norsk sommer. Jeg lengter etter noe mer varme, mer sol, farger og dufter. Jeg tenker at jeg burde vært lenger syd.

Det slår meg i et nostalgisk minneglimt at slik var ikke min barndoms somre. Jeg er ikke vant til å dra på ferie, vi tilbrakte somrene hos mine besteforeldre som hadde gård. Fra skoleferien begynte og til det eventyret var over.

Vi hesjet, tråkket silo, kjørte inn høy og selvsagt hoppet i høyet og stelte dyrene. Tradisjonell vestlandsgård med hest, «Tobbeliv» het den, kyr, sauer, gris, høner og en gårdskatt. Ingen traktor.

Vi spiste middag kl tolv og nonsmat kl fem. En eller annen plass derimellom måtte jeg løpe ut til min morfar med et lite spann eggedosis.

Spekeskinke og fenalår hang til dels på uthusveggen. Spekeskinken var selvsagt hjemmelaget og urøkt. Fenalår og kalde poteter. Har du spist det?

Jeg kan ennå kjenne hvordan ryggen sved og klødde etter lange dager ute bare i kortbukse. Dette var sikkert ikke før alle solkremers tid, men den rådende hudkrem til alle formål der på gården var Spenol. Den hjelper kanskje etterpå, men preventiv er den ikke.

Var det bare sol i min barndoms somre på Sunnmøre? Nei, det jeg kanskje husker best var de morgenene jeg våknet og hørte regnet tromme mot det lille vinduet på kvistrommet der jeg sov. Til denne dag er det noe eget å våkne til at regnet trommer på vinduet. Men det stopper nok der, straks jeg har stått opp er sjarmen borte.

Spiste vi ost? Ja, i god norsk tradisjon kvitost og brunost. Husker det ikke annerledes. Men min mormor; Besta, kinnet smør. Det var veldig gult, veldig godt og av og til med en litt for stor saltklump innimellom.

I går hadde vi nyplukkete norske jordbær her på hytta. Fra Svelvik. Jeg er ingen norsk-mat-chauvinist, men de norske jordbærene synes jeg går utenpå alt annet av jordbær. Osten var fransk, Camembert de Normandie fra MonS. Upasteurisert selvsagt. Med jordbær til. Prøv det!

Å drikke til? For meg var det mer enn godt nok med bare ost og bær. Men en hvitvin med litt sødme i seg. Kanskje blir en Vouvray for søt? En tysk Kabinett? Prøv deg fram.

Vel bekomme.

20120630-135559.jpg

One thought on “En stille morgenstund

  1. Hadde vi hatt mer sol og varme spørs det om du hadde skrevet lik mye. Dette likte jeg å lese.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.