Edel Jarlsberg – Tine da!!

Det er nå engang blitt slik at daglivarehandelen ikke aksepterer verken nye produkter i tide og utide eller prisendringer. Unntaket for prisendringer tror jeg nesten bare gjelder kaffe. 1. februar er ett av tre vinduer for nylanseringer, men i motsetning til Vinmonopolet får ikke disse lanseringsdatoene noe spesielt mye oppmerksomhet. Bortsett fra den som er idag av en eller annen grunn. Visstnok store utskiftninger og endringer i forhold til både miljø og bruk av palmeolje. Det er gode endringer.

Edel Jarlsberg

Det som fanget min oppmerksomhet var en ny versjon av Jarlsberg. Jarlsberg er en pasteurisert industriell ost noe denne bloggen ikke er veldig opptatt av for å si det slik. Men Jarlsberg blir unektelig oppfattet som noe av et arvesølv uten at jeg helt forstår hvorfor. Som med norske bunader blir den produsert både her og der, og med det uvannes norskheten. Nyvinningen heter altså Jarsberg Edel. Og reklamen stemmer. Den har litt mykere konsistens og har noe mer duft og smak enn original Jarlsberg. Litt fetere også, og her vil jeg anta at noe av både mykheten og smaken ligger. Uten at jeg vet det så antar jeg den har lavere andel tørrstoff også. Da blir den mykere. Om den forsvarer ca 30% høyere pris er jeg litt mer i tvil om. Skal jeg først gå opp et hakk i forhold til originalen så velger jeg nok en av de vellagrete. Når det er sagt så må jeg ile til for å si at jeg synes dette både smaks- og konsistensmessig er en vellykket «line extension». Den skiller seg etter min mening fra de andre variantene. Så får forbrukerne dømme.

Men emballasjen?

I navnet, Jarlsberg Edel, er det lagt inn et slags embedded command. Det ligger en merverdi der. Noe som er bedre enn standard. Edel årgang, Edel vare; det ligger en forventning der. Vi kan alltids diskutere hva som er sterkest av for eksempel Edel og XO men lar det ligge. Smaksmessig er der en merverdi i forhold til Jarlsberg original. Men hvem fant på det med emballasjen? Snakk om å drepe et produkt før noen får tid til å smake det. Litt mer kreativitet burde vi kunne forvente i produktutviklingen. Måtte først av alt virkelig lete for å finne den i butikken. Det var en helt vanlig Obs! i dag. Dernest kommer osten i en skikkelig stakkarslig emballasje, en alt for stor flow-pack eller noe slikt, selvsagt for at vi skal kunne nyttiggjøre oss åpne og lukke»mekanismen». Jeg hadde forventet at denne osten kom med skorpe. Fast/halvfast skorpefri ost er det stusseligste som finnes. I mine øyne forsvinner all merverdi osten måtte ha med emballasjen. Joda den har fått lilla farge og det er flott, men det hadde vært enda mer innbydende om den kom med lilla skorpe, eller voks er det vel. Da tror jeg faktisk Tine kunne tatt ut enda noe mer pris. Men også et dyrere produkt å produsere.

Automasjonen

Ingeniørene har tydeligvis vunnet; Jarlsberg er et industriprodukt og det skal vi gjøre vårt beste for å vise kan det være som noen mener. Lidenskapen for Jarsberg tror jeg forsvant da Professor Ystgaard og hans team i sin tid var ferdig med utviklingen. Deretter er det fullautomatisert industriproduksjon. Blankt og rent stål, bevares, men det er også alt. Det bekrefter bare at det beste med Jarlsberg er merket.

Dette kunne dere gjort mer ut av Tine, Jarlsberg Edel hadde faktisk fortjent bedre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.