Her jeg sitter en relativt tidlig morgenstund lurer jeg på om er tid for Edamer i dag. Ingen offisiell Edamerdag selvsagt, men den dagen jeg skal ta og åpne min nå etter hvert tilårskomne Edamer, vellagret fra Tine. Så Edamer er det jo ikke. Men det er Edamertype.
Edamer er fra Holland
Like lite som Brie er fra Dovre er Edamer fra Ørsta. Så type altså. Dette er en ost som tydeligvis Mattilsynet har innsett har litt lagringspotensiale uten at noen dævver av det. Det husker jeg var et ankepunkt på en lansering under Matfestivalen i Ålesund for mange år siden. Tine kunne ikke tilby vellagret ost fordi den ville bli så godt som utgått på dato før de fikk sendt den ut. Det virker å være endret nå.
Verd å lagre?
Nå har jeg skrevet tidligere at ost ikke nødvendigvis blir så mye bedre av å lagres i det uendelige. Det er «levende» materiale. Slikt materiale har en tendens til å bli bedre og bedre før det blir dårligere og dårligere. Kunsten er å treffe på når osten er best. Eller vinen.
Nå har jeg smakt mye ost som har vært lagret en stund. Parmigiano Reggiano modnet i 72 måneder hadde så vidt jeg kunne bedømme ingen usmak.:-) Til det drakk jeg en Trimbach Clos St Hune 1996. Det var kombinasjonen sin det.
Men uansett. Edamer og Edamertype har godt lagringspotensiale og jeg gleder meg til å smake denne osten som nå har tatt opp plass i kjøleskapet en riktig god stund. Min jule-Edamer, imidlertid, blir nok på Boerenkaas-nivå.
Å drikke til
Jeg har ikke kjelleren min full av vin (lenger), så det irriterer me smått her jeg sitter at min kone og jeg drakk opp en Riesling fra Markus Molitor i går. Markus Molitor 2012 Molitor. Tørr og flott Moselvin som absolutt anbefales. Den hadde passet godt til osten, tror jeg, før jeg har smakt den. Osten. Ellers vil en lettere rødvin også fungere. God Beaujolais, Valpolicella eller Barbera.
Hvordan smakte det?
Godt. Den har fått en mye søtere smak enn når den er fersk. Mer utpreget nøttesmak, samt at den får knusp som knaser mellom tennene. Dette er krystaller som gjerne oppstår i faste oster over tid. Veldig typisk for Parmagiano Reggiano. (Uten sammenligning for øvrig)