Devon Blue

Ja så var det altså Vinforeningens sommerfest denne helgen. I år på Hvaler. Vakkert i fineværet. Hyggelig også, men det er det jo alltid. Maten raffinert enkel og utmeket tilberedt av egne krefter. Flotte og veltilpassede viner i raust utmålte mengder.

Men det var kaldt, så vi måtte trekke innomhus etter hvert. Det er litt nederlag noen dager før St. Hans, men slik er det i Norge.

Blindsmaking

Det som imidlertid ligger denne blogger på hjertet er at Foreningen skulle teste mine ostekunnskaper og sørge for å servere noe jeg ikke hadde smakt før. Det greide de jo, nesten, godt hjulpet av ostemannen hos Maschmanns.

Sveits

Det var en sveitsisk, jeg tippet på Gruyère, noe de sa det ikke var, men i grunnen var det det. Marechal er en Gruyère-type. Ble «oppfunnet» i 1992 av Jean-Michel Rapin fra Granges-Marnand i Broye, i kantonen Vaud. Ble da skapt for å være et alternativ til Gruyère. Fantastisk god ost for øvrig.

Cave Marechal. Foto: Michael Mathier.
Cave Marechal. Foto: Michael Mathier.

Taleggio av bøffelmelk

En Taleggio av visstnok bøffelmelk slet jeg med. Ikke hørt om en gang. Taleggio di capra og Stracchino di capra, ja, men altså ikke av bøffelmelk. Jeg er ikke spesielt god på italienske oster, så det var ikke så rart at den ikke satt. Den var slik sett ikke så interessant heller. Det hørtes kanskje litt furtent ut, men det var en ost uten personlighet.

Devon blue

Nå måtte det to pasteuriserte oster for å sette meg fast. For den siste osten var en Devon blue. Da jeg kom fram til England burde jeg ha tenkt på Ticklemore cheese i Totnes, Devon. Totnes har sin Sea Trout Inn, et fantastisk vertshus jeg har gode ungdomsminner fra. Jeg har dessuten vært i kontakt med ysteriet angående en annen blåmuggost de har, av sauemelk. Slik sett burde jeg i hvert fall kunnet huske på å slenge ut Devon. Så god kontroll har jeg tydeligvis ikke, bare å innrømme det. Devon blue er en sommerost synes jeg, lett og litt søtlig med typiske smørtoner i smaken. Lett å like. Moderate mengder blåmuggårer også.

Hva ellers?

En veldig morsom øvelse synes jeg. Godt å bli satt litt på prøve. Ikke noe lett å blindsmake vin, ikke noe lett å blindsmake ost heller, skal jeg si dere. Nå skal det også nevnes at det ble servert l’Ami du Chambertin, pasteurisert den også, samt den fantastiske lille chèvren Mistralou fra Provence. Alt i alt et kobbel veldig gode oster.

Hva drakk vi så til dette?

Tja, vanskelig å si. Litt av hvert må vel svaret bli på det.

Mistralou
Mistralou




One thought on “Devon Blue

  1. Godt å høre at de fleste ostene falt i smak.
    Synd vi ikke hadde upasteurisert l’Ami du Chambertin inne. Bare unntaksvis den pasteuriserte havner i disken. Stracchino di capra er som du påpeker naturligvis på geit.

    Mvh. Ostemannen på Maschmanns.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.