Den hellige treenighet!

En hellige treenighet. Ost, brød og vin. Det var ikke der det startet, men Frankrike er nok det landet som lengst har hatt en dannelse i forhold til ost. Starten var rundt fjellene i det nordvestlige Iran. Men det er lenge siden.

Ost, brød og vin. Vi kan formelig fornemme den franske bonden’s lunsj ute på åkeren. Livet er godt. Ikke bare hos bonden, men i den franske befolkning generelt, anses disse tre som naturlig allierte. Bare les min opplevelse i Cap d’Adge Det var rett nok øl til, men like greit siden vi skulle kjøre etterpå.

Tenk deg en moden fermier-ost, nybakt brød og en dertil egnet vin, avhengig av hva slags ost du har valgt. Dette er rå mat, i den forstand at du trenger ikke å bearbeide den på noen måte; en kniv og en korketrekker eventuelt er dog hendig utstyr. Og glass. Derfor er dette ideelt for litt rask mat også, uten at jeg vil oppfordre noen til å t kjapt på dette. det fortjener det ikke. Men du kan bruke all tiden på å nyte maten, det er saktens noe.

Uttrykket Den hellige treeighet i denne forbindelsen stammer nok fra Rabelais, (1493/94 – 1553) Han hadde en viss forkjærlighet for mat. Så var han også født og oppvokst i Loire. Det er nå en gang slik med ost, brød og vin at selv om utgangspunktet er ganske forskjellig; melk, korn og druer; trengs gjær og bakterier for at melk skal bli til ost, korn til brød og druer til vin. Så det ligger kanskje noe der?

Det stopper imidlertid ikke der, du kan nå vilt og hemningsløst kose deg videre med hva slags brød til hvilken ost og ditto vin. Og hvorfor. For eksempel, dess mildere ost dess hvitere brød. Eller surmelksbrød til blåmuggost. Slik kan du fortsette.

Selv om jeg ikke spiser så mye brød, foretrekker jeg brød til ost fremfor kjeks. Og det skal være godt og ferskt, bare så det er sagt.

Vel bekomme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.