Dagens fangst fra Matstreif

Det var slett ikke saltfiskball jeg skulle ha med hjem fra Matstreif. Men så sto det ei Kristiansunder der da. Så en av disse dagene blir det saltfiskball i heimen. Det er det nok bare jeg som har et forhold til her i familien. Men både potetball, blandaball og saltfiskball var relativt vanlig på middagbordet i de dager jeg vokste opp. Ja, det er en stund siden, jeg vet det.

Ut over det var det ost som sto i fokus. Hyggelig å hilse på kjente; hadde en lang prat med Sigurd Avdem, og da ble det nå litt ost i sekken. Alltid hyggelig det. Nytt av året er Streifost. Neida. Det er for eksempel Fjelldronning med små feil. Ekstra vellagret og et veldig godt ostekjøp. Billig også.

Så har jeg vært på en slags jakt etter Jærosten fra Voll ysteri, og endelig fant jeg den og hadde en lang prat med Hans Voll. Nå hadde han med bare mellomlagret ost, dvs. ca 4 måneder og han har vellagret hjemme på Jæren. Så det må vi nå få ordnet til på en måte litt senere henimot jul. En ost jeg ikke hadde smakt før, så da ble jeg litt ekstra lykkelig der jeg gikk.

God prat med med Kristin Waagen hos Tingvollost også. Rart med det å treffe i virkeligheten noen man bare «kjenner» fra Facebook. Fikk også avklart hvorfor de pasteuriserer melken. Handlet med meg en 14 måneders Kraftkar som jeg la igjen på disken. Den har de tatt vare på og jeg henter i morgen. De er gode!!

Jeg var innom andre også jeg. Brimi seter blant annet, og jeg har kjøpt med en Seterost og en blåmuggost. Blåmuggosten har jeg ikke smakt før.

Derinngardens marmorerte for å sammenligne med Morbier. Derinngardens marmorerte har nok bare askestripen i midten til felles med Morbier, men kan nå gjøre et forsøk likevel.

Og så fant jeg en annen ny ost, en upasteurisert fast geitost, biodynamisk sogar, fra gården Ommang Søndre i Løten. Mer vet jeg ikke om den ennå, men det skal jeg nok finne ut, og gleder meg til å smake.

Mye folk og godt er det. Hyggelig prat med redaktøren i Matmagasinet Nord. Flott at magasinet er oppe og går igjen. Har tidligere hatt det som følgesvenn på ganske mange turer over Atlanteren; enten det har vært på tvers eller skråss. Gode minner.

Så bortsett fra at jeg må en tur nedom i morgen fordi Undredal «lovte» meg en fersk Kvit Undredal som lå på kjøl så fikk jeg gjort unna det meste. Tenkte nemlig jeg skulle smake nylagret og vellagret Kvit Undredal sammen. Så ble det også denne Kraftkaren som lå igjen etter meg.

Savnet jeg noen? Ja, Straumbotn hadde vært hyggelig å hilse på. Samme med Hitra Gårdsmat. Har gode oster de også.

Så nå lurer min familie på hvilken ost vi skal spise i kveld. Vi får se.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.