Chèvre fra Beaujolais

For egen del så synes jeg det kommer mye godt fra Beaujolais. Mest kjent er nok vinene og dem har jeg absolutt sansen for, selv om jeg holder meg unna Beaujolais Nouveau. De hysteriske tider er forbi. Men morsomt var det. Imidlertid har jeg den siste tiden hatt gleden av å stifte bekjentskap med chèvre fra Beaujolais. Så hvis de fleste beaujolaisviner, men slett ikke alle, er lette og fruktige, så er til gjengjeld de chèvres fra regionen som har kommet min vei, slett ikke det. Tvert imot. Ganske markante. Selv om den første osten jeg fikk var så ram at alt av hår på meg sto rett ut, og jeg har smakt litt av hvert, så gikk den i retur til affinøren, og ny forsyning ble sendt. Mildere og i god stand, men med klar og tydelig beskjed om at her er det karakter.

Beaujolais
Galette du Beaujolais – chèvre fra Beaujolais

Galette du Beaujolais

Galette du Beaujolais het den, formet som en flat smultring. Med lett muggvekst, ellers litt melkesopp som får råde grunnen. Den stagger muggveksten og former en slik fin ruglete overflate. Ganske stor til chèvre å være. Fra sørvest i Beaujolais, helt på grensen til Loire. Nå skal det sies at Loire som administrativt område er mye større enn det de fleste av oss tenker på med Loiredalen. Denne osten fremstår som en tungvekter i positiv forstand. Den har fylde og kraft, er i god balanse og gir en markant, men god munnfull chèvre. Ganske fast i konsistensen, men bare for å klargjøre det, det er en kremete geitost.

St Gamay

Vet ikke hvem som kom først, druen eller osten, spiller liten rolle, men mistenker at det var druen. Imidlertid, osten synes å være hellig, siden den har fått navnet St. Gamay. Fra et lite område som heter Claveisolles, og det er ikke snakk om noen metropol, snarere tvert imot med sine rundt 650 innbyggere. Er den først beskrevne osten stor og kraftig, er dette en rett så liten kraftplugg med sine beskjedne 25 gram. Det den ikke har i størrelse tar den igjen på utstråling for å si det slik. Liten minipuck dette her. Litt mugg, litt melkesopp, litt hår og utslag av blåmugg. Det er slikt som gjør at en på siste kurs, (om chèvre) ikke turte å spise den. Ost er jo melk, salt, sopp og bakterier. Synes du det er skummelt, så finnes det jo andre ting å interessere seg for. Men selvsagt blir av og til både soppen og bakteriene, kanskje mest soppen, synlig. Det ligger jo i ryggmargen på oss at det ikke er bra. Da undres jeg over at så mange liker blåmuggost. Det sagt, det er en blåmuggost fra området som heter Persille du Beaujolais. Den ystes av pasteurisert kumelk så den passer ikke inn her.

Beaujolais
St. Gamay – til å forstå at noen blir skeptisk.

Det skal de nå ha franskmennen, de er ikke lettskremt. Og vil du foresten lære litt om lynnet til folket i Beaujolais, så må du lese en gammel satirisk roman som heter Et forargelsens hus av Gabriel Chevallier.

Å drikke til

Drikk lokalt. Selv om noen mener at modnet chèvre kan godt nytes med en fruktig rødvin, så heller jeg mot den hvite. Kanskje Clotilde Davenne Beaujolais Blanc Sélection 2015, kan være noe? Jeg må innrømme at jeg ikke har smakt den så anbefalingen er gjort på bakgrunn av beskrivelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.