Så er Cheese 2025 over for denne gang og det er to år til neste gang. Som vanlig glimrer norske ostefolk med sitt fravær, med unntak av importører og slike som ser muligheter for å fange opp nye produsenter og ikke minst trender. Men Cheese går begge veier. Det myldrer av importører, agenter, chefer og ikke minst vanlige forbrukere som er på jakt etter spennende oster. Disse finansierer standleie, reise og opphold for de som betjener standene. Det man da får i tillegg er oppmerksomhet, bygger nettverk, kanskje blir oppdaget og kan eksportere litt. Jeg forstår lite av tittelen for Emma Youngs innlegg om norsk ost ute i verden. Med unntak av Kraftkar og Fanaosten og kanskje etter hvert noen få andre som importeres til området rundt Barcelona, finnes det vel knapt norsk ost i utlandet. Jarlsberg produseres jo i hhv Irland og USA. Kanskje noe norsk Ridder og Snøfrisk. At vi har verdens beste oster – hva nå enn det betyr – virker mer som et argument for at vi skal handle norske oster og ikke utenlandske. Del av isoleringspolitikken. Alle de norske ostene er imidlertid kopier av utenlandske oster (les europeiske) – og kopier er sjelden bedre enn originalene. Noen originale norske oster har vi, Gammalost og Pultost – men det er ingen bølge av iver etter å produsere disse selv om noen skal ha ros for å ta opp tradisjonen for å holde kunnskapen ved like, og vi er kommet lenger med Pultosten enn Gammalosten. Gjennomsnitssforbruket av Gammalost i Norge er 7,5 gram per capita. Så er det ikke slik at selv om de moderne norske ostene er kopier så er de ikke gode. Det er mange gode norske oster.
Cheese 2025 – større enn noen sinne
I år var Cheese større enn noen sinne – og fra mitt perspektiv mer kaotisk. Mitt råd til besøkende er å dra fredag og mandag og finn på noe annet i området lørdag og søndag. Men for den som vil stå i kø i fire dager eller bare lørdag og søndag så er det massive muligheter for nye oppdagelser i osteverden. Besøke stands, snakke med menneskene bak ostene, gå på konferanser som alle er gratis, smakeseminarer som er veldig grundige og informative. Skal d ha med deg det meste bør du være der i helgen, mandagen trappes det noe ned. men altså, kun for å smake og hndle ost; fredag og mandag. Cheese, som arrangeres av Slow Food, er opptatt av biologisk mangfold som også har vært temaene de siste årene. Rå melk i 2017, rike naturlige kulturer i 2019, dyrevelferd i 2021, bruk av eng og beitemark med biologisk mangfold i 2023 og i år, verden rundt rå melk. For å sitere Slow Food: In some ways we are going back to the origins—more important now than ever before—but expanding our outlook. The aim of Cheese 2025 is to show how raw-milk cheeses are a cultural and economic expression of a vast, multi-faceted world that includes the landscape around us and a densely woven fabric of knowledge linked not just to milk processing but also pasture management, animal rearing, meat and wool production, woodcraft and forestry management. Så Cheese er mye mer enn bare et sted for å finne gode, rare, pussige oster. For den som er opptatt av landbruk så er det mye nyttig kunnskap å hente.
Noen nordiske utstillere?
Ja, Almnäs Bruk. De er der hver gang. Alltid hyggelig å hilse på, og så prater vi om hvorfor det ikke er noen norske utstillere på «festivalen». De er jo diplomatiske og sier at kanskje er de norske ysteriene for små til at det har noen hensikt, og det kan være noe i det. Selges hele produksjonen i Norge så er det ganske sytalaust. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at de to ostepresidiene vi har, Brimost fra Sogn og Pultost fra Innlandet har vært på Cheese med stand. Rett nok noen år siden sist. Vi får satse på at 2027 ser en endring. For å sitere Almnäs – «se der på andre siden av gaten, god plass til en norsk stand».