Søster Noella – Abbey of Regina Laudis

I Bethlehem, Connecticut ligger Benediktinernonneklosteret Abbey of Regina Laudis. Vakkert med store landbruksområder. Selvsagt var det ost som bragte meg dit, eller rettere sagt oss. En ost og et ysteri som hittil hadde gått under radaren. Nå er ikke det så rart, det er et ysteri i Connecticut, som på ingen måte er en typisk ostestat, slik som for eksempel Wisconsin og Vermont. Regina Laudis yster i tillegg kun seks oster per uke av melk fra fire kyr som håndmelkes. Osten er dessuten knapt til salgs. Det er imidlertid en grunn til at det dukket opp; Søster Noella. Hun er en autoritet når det gjelder ost og mikroorganismer. Men alså; hadde jeg vært med i de indre ystekretser så hadde jeg nok visst om henne. Men aldri for sent å bli kjent med folk og vi hadde en trivelig liten time sammen med henne, selv om hun i utgangspunktet ikke hadde tid og i hvert fall ikke mer en maks en halv time. Vi kom nemlig veldig uanmeldt.

Soster Noella
Søster Noella hos Abbey of Regina Laudis, Connecticut

Les mer

Cato Corner Farm – gårdsysteri i Connecticut

Jeg vet ikke hva som kom først, gården eller veien, men Cato Corner Farm ligger altså i Cato Corner Road. Colchester, Connecticut det. Jeg vet om en del gårdsysterier i USA, særlig i Vermont. Jeg er spesielt opptatt av oster av rå melk, så en god del faller naturlig nok utenfor. Men USA er et så stort land, med slikt mangfold at det er mer enn i orden. Det er nok av ysterier å ta av, og jeg vil nok aldri få full oversikt over dem som yster av rå melk heller. Siden jeg nå likevel er i Connecticut, så var det mer enn hendig at ysteriet lå der det lå. Ikke at vi hadde tenkt oss dit, men det ble både én og to turer.

Cato corner farm
Gårdsbutikken til Cato Corner Farm i Colchester, CT.

Les mer

Britiske oster – gleder meg til et dypdykk

Mulig jeg har skrevet dette før, men mitt inntrykk av britiske oster har vært heller labert opp gjennom årene, like til det siste; det vil si de tre-fire siste årene. Jeg har studert der, i Manchester. Bodde i West-Didsbury og ble helt lyrisk her om dagen da jeg tilfeldigvis satt og så på et house hunting-program på BBC der en familie var på husjakt i nettopp West Didsbury; i Burton road. Den har jeg kjørt mange ganger. Der lå det en slakter, en liten Spar som jeg sjelden handlet hos, samt en off-license. Ja, flere andre butikker også. Nok om det, jeg har vel aldri spist så mye ostetoast som i løpet av mine studiedager. Komfyren min hadde eget opplegg for å tilberede ostetoast. Da var det tre oster det gikk i: Cheddar selvfølgelig, Lancashire – jeg studerte jo i Manchester, og så Red Leicester. Det var jo fint med litt farge. Reflekterte nok ikke over det den gang, men den er altså tilsatt annatto og derav den fine oransje fargen.

britiske oster
Det er et mangfold av Britiske oster. Ill. fra: World Cheese Book. Ed. Juliet Harbutt (Doring Kindersley Ltd. 2015)

Les mer

Auvergne – ett område og fem oster som er en reise verd

Auvergne – ett område, fem oster og én kurase som leverer premiemelk. Vi er i det sentrale Frankrike, i fjellene som er kjent som Le Massif Central, rundt byen Clermont-Ferrand. Den har jeg skrevet om for litt siden, så akkurat det skal jeg la ligge i denne omgangen. Heller ha litt fokus på ostene. Dette er jo et flott osteområde med en lang ystehistorie. Så skal jeg la ligge om de faste ostene er påvirket av Cheddar eller om det er omvendt. Kommer litt an på hvem du spør. Kanskje er det ikke noen relasjon i det hele tatt. Uansett temmelig lenge siden britene angivelig red forbi.
Les mer

Spesialimport av ost

I vinverden snakker man ofte om spesialimport, det vil si import av viner som normalt ikke finnes hos Vinmonopolet. Der finnes det mye, men altså ikke nødvendigvis alt. Slik er det i osteverden også, det er bra mangfold, men det er rom for mye mer. Ikke nødvendigvis alt til samme tid, men større variasjon. For det er mye det samme som går igjen. Det er grunnen til at jeg innimellom tyr til spesialimport av ost. Som oftest i forbindelse med større kurs; for øvrig en situasjon jeg har vært heldig nok til å være i den siste uken, med to forholdsvis store bedriftsinterne ostekurs. Det er noe med å kunne variere litt, overraske og by på oster som ikke alle har spist. Det er her osteevangelisten kommer inn. Vise bredde, introdusere deltakerne for nye oster og nye smaker. Så får det heller våge seg at ikke alle disse ostene er tilgjengelig på det norske markedet.

spesialimport
Så ble det litt ost

Les mer