Ost Arkiver

Stilton og røykelakstimbal med pepperrot

Av OstePerler 20/11/2014 Legg igjen en kommentar Oppskrifter, Ost

Om ikke akkurat Stilton så er i hvert fall blåmuggost vanlig på norske julebord. Røykelaks likeså. Begge markerer seg på bordet og representerer særegne og markante smaker. Så hvorfor ikke kombinere de to og krydre med litt pepperrot? Oppskriften på Stilton og røykelakstimbal med pepperrot er hentet fra Stilton Cheese Makers’ Association.

Dette trenger du..

75 g smuldret Stilton
6 ss røde linser
1 stilk stanselleri, finhakket (husk å dra bort trådene)
200 g røykelaks
100 g cream cheese
1 ts pepperrot, gherne fra tube
2 ss melk
350 g poteter
100 g søte maiskorn
Blandet grønn salat
8 gressløk

Dressing
5 ts olivenolje
1 ts grov sennep
2 ts fersk sitronjuice

..og slik gjør du det

Du trenger fire timbalformer som du først kler med plastfolie og deretter med røykelaksskiver. Sett til side. For å lage fyllet, tar du først linsene i en kjele og dekker med vann og lar koke i ca 10 minutter eller så, til de er møre. Kjøl dem deretter ned ved å skylle i kaldt vann. Hell av vannet og ta over i en bolle sammen med sellerien, smuldret Stilton, cream cheese og pepperrot.

Rør godt og tilsett litt melk slik at blandingen blir nesten rennende. Fyll massen i timbalene og sett kjølig mens du koker potetene og varmer opp maisen i litt vann.

Ta timbalene ut av kjøleskapet og vend dem på hver sin tallerken. Dandér med salat og del opp potetene og plasser dem litt tilfeldig rundt timbalen sammen med mais.

Til slutt sprinkler du dressingen over salaten, klipper litt gressløk over timbalen sammen med nykvernet sort pepper.

Å drikke til

Hva med en Gewurtztraminer, gjerne med litt restsødme? En Sec Champagne likeså.

Oppskrift: Steven Wheeler for the Stilton Cheese Makers’ Association

Stilton og røykelakstimbal med pepperrot Read Post »

Queso Manchego Artesano

Av OstePerler 17/11/2014 Legg igjen en kommentar Ost, Ost og vin

Alle har vi vel spist Queso Manchego, eller bare Manchego, for den kan vi saktens finne i en hver norsk dagligvarebutikk. Dessuten har nok de fleste av oss etter hvert feriert Spania og spist tapas; og da hører den med. I mer eller mindre industrialiserte varianter. Slik er det ofte med store og kjente oster. Og det er for så vidt ikke noe galt i det, det finnes et marked, og da er det flott.

Queso Manchego Artesano

Men kan du med hånden på hjertet si at du har smakt Queso Machego Artesano? For hvis ikke, så har du noe til gode. Den får du ikke i noen norsk dagligvarebutikk, dessverre. For det er for så vidt ikke noen god grunn til at du ikke skal kunne det. Bortsett fra pris da. Jeg antar jo at også norske dagligvarekjeder er opptatt av at det de selger skal smake best mulig?

Vel, nok om det. Min Queso Manchego er altså artesano, heter Navaloshaces og er kjøpt i Barcelona. Osten er fra Agropecuaria Navaloshaces i Ciudad Real, eller rettere sagt litt utenfor. Det er i La Mancha, og det må det være skal det være Queso Manchego. Med Queso Manchego er det slik at er den pasteurisert så er den industrielt fremstilt. Kun håndlagde oster kan være upasteurisert. Artesano altså.

Den ser jo ut som Queso Manchego flest med sitt karakteristiske mønster på skorpen. Veldig blek gul ost, mot off-white (bildet har nok gjort osten litt gulere enn den er i virkeligheten). Småhullete, og da snakker vi om bittesmå hull. Tydelig preg av lagring i konsistensen; hard. Mitt eksemplar har vært lagret i syv måneder. Fin og rundt i smaken. Sauemelksoster har markant men mild smak. Geitostene som kan være ramme i smaken. Litt ost og litt kvedemarmelade, så er du der.

La Mancha

Dette er Don Quixotes land. Vilt og røft. For mange år siden var dette området (også) arabisk, kanskje bedre kjent som maurisk. De kalte La Mancha for Al Ansha – landet uten vann. Ganske karakteristisk. Glohete somre, iskalde vintre. Så har Manchega-sauen tilpasset seg dette. Godt med ull og tilpasset karrige beiteforhold. En gammel sauerase, opprinnelig fransk, men har i hele sin historie fått lov å utvikle og tilpasse seg omgivelsene uten noen form for menneskelig tukling med krysning og målrettet avl.

Å drikke til

Rødvinsost, en moden Rioja eller Ribera del Duero. Reserva heller enn Gran Reserva synes jeg. Det har med tiden på eikefat å gjøre og at eik ikke nødvendigvis er ostens beste venn.

ost, osteperler, Queso Manchego Artesano

Queso Manchego Artesano Read Post »

Mahón

Av OstePerler 07/11/2014 Legg igjen en kommentar Ost, Ost og vin

Fra Menorca denne osten. Balearene. Mahón eller Maó som den kalles lokalt. Nå er det en grunn til det. Hovedstaden på Menorca heter Mahón eller Maó på catalansk. Ganske fast ost, som lett smuldrer. Upasteurisert kumelk, men den kan til tider ha iblandet melk fra både geit og sau, om enn ikke nødvendigvis alle tre på en gang.

Skorpen vaskes i paprika og er derfor ganske rødgul. Den ble behendig tørket av da jeg kjøpte min ost og ga en hard, men tørr og fin skorpe. Praktisk. Den skal du bare skjære bort. Selve osten er blekgul, kompakt i konsistensen med noen få hull konsentrert i midten, litt større varianter av cheddarsprekker. Smuldrer ganske lett. Har aldri prøvt, men det forekommer meg at denne osten smelter godt. Hamburger neste?

tradisjonell anvendelse

Tradisjonelt spises osten med god olivenolje, kvernet sort pepper og estragon. Greier ikke helt å forestille meg det, men skikken har tydeligvis overlevd, så da smaker det vel godt da.

På den annen side, og det kan ikke osten noe for, mye av den industrielle produksjonen går til produksjon av smelteost. Tubeost, kall det hva du vil.

tilgjengelighet

Mahón er å få tak i her i Norge av og til. Pass bare på at det er en artisan-variant.

Å drikke til

Cava for eksempel, men også som jeg gjorde i dag, en lett og ukomplisert catalansk rødvin.

Mahón, ost, osteperler

Mahón Read Post »

Noen spanske oster

Av OstePerler 06/11/2014 Legg igjen en kommentar Ost

Sitter her med noen spanske oster som jeg må ta for meg av. Enkelte har jeg smakt på allerede, blant annet en veldig god Chèvre-type; Veigardarte de Cabra. En upasteurisert perle av en ost fra produsenten Joaquin Villaneuva Casado i landsbyen Ambasmestas, Bierzo, Castilla y Léon nord for Madrid.

Muriciano-Granadina

Han får geitemelk fra noen nabobønder som driver økologisk alle sammen. Bedre blir det vel knapt. Og om du er spesielt interessert i slikt; rasen som gir gir melk til denne fantastiske osten heter Muriciano-Granadina. Så vet du det.

Nå er ikke denne produsentene mindre enn at han greier å få av gårde noen oster til USA også, men de er altså pasteurisert. Kronglete spør du meg. Sikker på at vi her i landet kunne tatt det volumet i upasterisert form. Men han får nå styre på. Den osten som blir solgt lokalt i Spania er i hvert fall av rå melk.

kubbe

I tillegg har jeg en annen ost fra samme, men denne i kubbeform og nok litt eldre, for den satt skikkelig i munnen. Kanskje litt for skikkelig etter min smak og til denne type ost å være. Kan godt spise skarp ost jeg, men Chèvre-type skal heller være fersk og litt syrlig. Når det er sagt, denne har en godt utviklet muggskorpe og første stykket var naturlig nok helt på enden så det ble vel mye skorpe og lite ost, den roet seg da jeg kom lenger inn.

Uansett har den et snev av skarphet i seg. Men altså, hva gjør man da? Bittelite grann kirsebærsyltetøy og et glass Allram Gruner Veltliner gjorde susen. Tok bort skarpheten og løftet opplevelsen et betraktelig antall hakk for å si det slik. Av og til trenger selv ost litt hjelp. Så er det min skyld at osten har ligget nesten fjorten dager siden jeg kjøpte den, det er en stund det for denne type oster.

Å drikke til

Skal ikke se bort fra at en Casa Maria Sauvignon Blanc 2013 passer godt inn her. Spansk og av Sauvignong blanc og ikke minst fra samme området, Castilla y Léon. Om du synes den vinen er vel typete, så finnes det gode spanske hvite fra Rueda, Castilla y Léon det også, men gjerne på en drue som heter verdejo. Litt rundere i kanten enn ovennevnte Casa Maria. Kanskje noe undervurdert og lite kjent dette området, men veldig drikkbare til en absolutt overkommelig pris.