Ost Arkiver

Brie de Meaux med trøffelkrem

Av OstePerler 15/12/2014 Legg igjen en kommentar Ost, Ost og vin, Reise

Er det jul så er det jul. I fjor hadde jeg Brillat-Savarin med trøffel på nyttårsaften. Det ble en flott osteopplevelse, men denne er mer intens, kanskje litt i meste laget. Men for all del, dette smaker godt og er veldig staselig på «julebordet». Og hvis du har sansen for litt skarpe smaker så vet nå trøffel å gjøre inntrykk på sine omgivelser. Nå er Brie de Meaux en mye mer smakssterk ost en Brillat-Savarin så det bidrar godt i totalopplevelsen.

Magasin du Nord

Fikk den altså med fra København, en av få souvenirer ut i ost. Nå rakk jeg ikke å oppsøke de veldig spesielle ostebutikkene, det må sies. Vi var der på barnas premisser og slik ble det. Men litt ost fikk jeg handlet i kjelleren på Magasin du Nord, det lå liksom på returen til båten.

Hyggelig osteavdeling

En hyggelig prat med betjeningen i osteavdelingen, som med beklagelse måtte si at upasteuriserte danske gårdsoster ikke fant veien til dem. Nå ligger det en ostebutikk i Gothersgade, god gammeldags, så kanskje der; men det får bli til neste gang. Har ikke oversikt over danske gårdsoster heller, så kanskje er ikke utvalget det aller største? Det finnes kanskje noen dansker som kan opplyse meg?

Men denne Brie de Meaux med trøffelkrem kommer ikke til å vare til julen, og godt er det. Det kan sies mye om ost og holdbarhet, men en Brie trenger ikke ligge; når den er moden så er det bare å spise, ellers kommer salmiakken og tar den. Det ville jo være synd.

Denne nytes nok best alene, nesten som en slags konfektost å regne. Med et glass vin.

Å drikke til

Gjør seg som sagt best på egen hånd, bare med selskap av et glass vin. Og det kan godt være rødvin. En Chevrey-Chambertin opplever jeg som såpass robust at den tackler både osten og trøffelen. Fyldig årgangschampagne med litt alder vil også håndtere denne kombinasjonen.

Brie de Meaux med trøffelkrem i Oslo?

Selv om jeg handlet mitt eksemplar i København så tror jeg nok at den er tilgjengelig i Oslo også. Og for så vidt andre steder med en anstendig ostebutikk. Og disse stedene står på ingen måte tilbake for København når det gjelder utvalg. Men ost er rimeligere i Danmark.

OsePerler, ost

Brie de Meaux med trøffelkrem Read Post »

Fikensyltetøy med Pære

Av OstePerler 08/12/2014 Legg igjen en kommentar Ost

Fikensyltetøy er faktisk det hyppigst forekommende søkeordet her på bloggen, så da tenkte jeg å kjøre litt reprise. Denne oppskriften har nemlig vært publisert tidligere. Både fiken og pære passer utmerket til ost, og det gjør det også når vi kombinerer disse to. Det fine er at du kan bruke tørket fiken. Det er tilgjengelig i rikelig monn nå i disse førjulstider.

Dette trenger du

1 pk tørket fiken ca 250 g
2½ dl vann
300 g sukker
100 g moden pære, skrellet og kuttet i terninger. Kjernehuset fjernes.
½ flaske flytende Certo e.l.

…og slik gjør du det

Løs fikenene fra hverandre og kutt i terninger. Pass på å fjerne det harde i midten, inkludert den lille stilkenden som oftest sitter på.
Hell over i en bolle og tilsett vannet. La hvile i et døgns tid, gjerne på et kjølig sted.
Deretter tilsett pærebitene og mos til fin masse med en stavmikser. Hell over i en tykkbunnet kjele og bland med sukker og la det koke opp. Rør rundt så du er sikker på at alt sukkeret har smeltet. Ta kjelen av platen og tilsett Certo, bland godt.

Hell over i glass. Pass på at de blir helt fulle. Snu glassene på hodet og la kjøle ned. (Fordel om du skrur på lokket først).

fikensyltetøy, ost, osteperler

Fikensyltetøy med Pære Read Post »

Wensleydale

Av OstePerler 30/11/2014 Legg igjen en kommentar Ost

Det hender at jeg kjøper ost og blir skuffet. Ikke ofte. Rett nok skjer det at opplevelsen blir annerledes enn det jeg hadde forventet. Det noen betegner som sterkt ikke er det i det hele tatt, og motsatt; en mild ost er slett ikke så mild likevel, eller så er den bare særdeles moden. Slik er ostelivet!

Franske munker

Wensleydale har jeg visst om ganske lenge, fra Yorkshire og med PGI-beskyttelse. Gammel er den også, siden 1150, da den ble introdusert av franske cisterciensermunker som slo seg til i Fors noen kilometer fra Hawes hvor mesteparten av Wensleydale produseres i dag. Navnet kommer for øvrig fra byen Wensley. Litt unormalt til en «dale» i Yorkshire å være. Stort sett elven i bunnen av dalen som er grunnlaget for navnet.

Vel, disse munkene flyttet ganske kjapt litt lenger ned i dalen, til Jervaulx hvor været var bedre og de innfødte mer vennligsinnet. Der tilvirket de sin ost av sauemelk som både titt og ofte ble til blåmuggost. De tider er forbi; munkene har dratt, de lokale bondekonene videreførte ystingen, skiftet gradvis over til kumelk og osten blir ikke tidvis en blåmuggost lenger.

Pasteurisert

Når jeg ikke har hatt noe særlig fokus på denne osten tidligere til tross for både historien og høy kjendisfaktor, så er det fordi den er pasteurisert.

Alt var så mye bedre under…

Historien har heller ikke vært helt uten dramatikk. Under krigen stoppet produksjonen opp rett og slett fordi det ble bestemt at da skulle alle meierier produsere Cheddar. Mange andre oster også som led under det. En periode ble også produksjonen flyttet til Lancashire. Det ble en forholdsvis kortvarige affære. Lokalt Yorkshire-initiativ fikk produksjonen tilbake på riktige siden av Penninene.

Skuffelsen

Der sto jeg da foran ostedisken på Tesco i Lerwick og scannet om det var noe interessant. Mine øyne falt på Wensleydale som tross alt er en kjent ost jeg ikke har smakt før; som jeg husker i hvert fall.

Ostetoast

Den kommer i noen modningsvarianter, og mitt eksemplarer er nok det ferskeste. Kanskje er det grunnen til at det ble en så gedigen nedtur. Med unntak av en viss syrlighet; så godt som smakløs. Den beste anvendelser jeg kan tenke meg er på ostetoast, for som britiske oster flest så smelter den godt. Et lite dryss paprika for å gi litt kulør.

Å drikke til

En god kopp te. Passende følge til ostetoast.

Wensleydale Read Post »

Strathdon blue

Av OstePerler 27/11/2014 Legg igjen en kommentar Ost, Ost og vin

Highland fine cheeses. Jeg har med andre ord vært over Nordsjøen igjen. På Tesco i Lerwick hadde de så smått begynt å komme i julestemning noe som ga seg utslag i utvalget av blåmuggost. Vesentlig bedre enn sist. At det var diverse varianter av Stilton er nå så, men så var det dette lille stykket av en ost jeg ikke kjente til; Strathdon Blue. Ost er veldig billig i Storbritannia, i hvert fall sammenlignet med Norge. At den var utgått på dato oppdaget jeg først da jeg kom hjem, men blir på ingen måte hysterisk av den grunn. Det viser kanskje også at Shetlenderne ikke er veldig eksotiske når det kommer til ost. Går mest i det gamle og kjente.

Jeg sjangset i hvert fall og ble belønnet. Rett skal være rett, den er pasteurisert, det var jeg klar over. Jeg bruker mer tid på det enn på eventuell holdbarhetsdato. Ut av dette utleder du selvsagt at dette var en ferdigpakket ost. Det kan du også se av bildet.

Gårdsost

Så er det altså en gårdsost Neal’s Yard har tatt under sine vinger. Lovende. Pasteurisert altså, kumelk og til og med vegetarisk løpe. Gjerne tistel det. Tistel er jo Skottlands nasjonalblomst så hva annet kan vi forvente?

Fornavnet uttales Rory

Ruaraihd Stone heter han som lager osten, i et gammelt bryggeri nå gjenfødt som ysteri. På nordøstkysten av Skottland, Tain i Ross-shire. Her gjelder i hvert fall regelen om et liv etter døden.

Ny ost

En forholdsvis ny ost, så det er slett ikke sikkert den har satt seg helt ennå. Litt eksperimentering har det vært. Og noe står kanskje fremdeles igjen. Vet ikke.
Melk fra Ayrshire og Holstein-Friesiske kyr hos et kooperativ i området.
Myk i konsistensen, har en mer kontinentalt stil enn andre britiske blåmuggoster som gjerne er mer smuldrete. Rik melkesmak og med tydelig saltpreg.