Ost Arkiver

Bondens marked

Av OstePerler 22/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Det er ikke så ofte jeg er på Bondens marked må jeg innrømme, men i går hadde jeg gjort en avtale med Jarle Rueslåtten fra Rueslåtten ysteri.

En usedvanlig kald dag på Majorstuen, eller så var det bare meg som hadde på for lite klær. Er det vår så er det vår. Fremdeles mars måned og det er lett å glemme, virker det som.

Avdem

Men vi startet hos Avdem, etter å ha tråklet oss forbi fresende elgburgere og slike saker. En hyggelig prat med Sigurd Avdem. Nå kjenner jeg disse ostene veldig godt og var ikke helt klar for å handle det slik på første impulsen. Men de har lansert upasteurisert Cream Cheese. Så det måtte jeg jo ha med hjem. Neste gang du har Bagels så anbefaler jeg å prøve cream cheese fra Avdem. Du får den nok på Fromagerie eller hos Gutta tenker jeg.

Avdem er et ysteri på Lesja med et fantastisk utvalg av meieriprodukter ut over Fjelldronning og Mor Åse. Alt basert på upasteursert melk i den grad det er mulig. (Upasteurisert brunost er ikke mulig.) Avdem er kanskje det gardsysteriet som har best distribusjon av sine produkter både på spesialbutikker og i dagligvaren, samt storhusholdning, men holder en veldig low key profil. Åpner butikk på Lesja med egne og andre lokalt produserte produkter gjør de også når sommeren nærmer seg. Verd å stoppe for en rast og en handel når den tid kommer.

Strandmo stølsysteri

Så snur vi oss rundt og der er jammen et stølsysteri jeg ikke har hørt om før. Fra Valdres. Strandmo stølsysteri. Trodde jeg hadde noen lunde kontroll på hvem som ystet ost i Valdres, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Jeg blir så glad når slik overaskelser kommer min vei. 1000 meter over havet mellom Fagernes og Golsfjellet. Gleder meg til å smake osten. Ystet i juni i fjor, så den burde begynne å få et fint preg av modningen. Har ikke smakt den ennå; lar det bli til påsken, men flott gylden farge og så et snev av det svenskene kaller «grynpipig». Altså bittesmå hull. Alternativt er den en god kandidat til gardsost og håndverksølsmakingen i slutten av april. Hvis fristelsen skulle bli for stor før det, så går det sikkert an å få tak litt til. Det hender jo at det går bra å sende ost i posten også.

Rueslåtten ysteri

Deretter hyggelig gjensyn med Jarle Rueslåtten. Vi møttes første gang under mat og vinmessen til Norske vinklubbers forening i fjor. Deretter har vi holdt kontakten, stort sett via mail og Facebook. Jeg tror Rueslåtten er «up and coming». Spesialbutikkene burde kjenne sin besøkelsestid og ta inn både Lord Garvagh og Chev Kubbe. Utover lokalmarkedet i Hallingdal er ostene bare å få i restaurantmarkedet. Muligens er nyåpnede Kokkeløren et unntak. Spiser du imidlertid på Statholdergaarden her i Oslo, for eksempel, så er det en rimelig sjanse for å du får Kubbeost fra Rueslåtten.

Lord Garvagh er en fast fjellost av kumelk. Upasteurisert, som alle ostene presentert i denne posten for øvrig. Oppkalt etter en engelsk Lord som tidvis holdt til i fjellheimen i Hallingdal.

Den forrige Kubb’en jeg smakte var av kumelk. Nå har Rueslåtten kommet med en geitemelksvariant i tillegg, derav navnet Chev Kubbe som jeg synes er et godt navn. Henspeiler på at dette er en fersk Chèvre-type. Chèvre er uansett fransk, og jeg er ikke så glad i at vi bare tar de franske navnene og setter på norske oster. Da synes jeg den variantene er en fin vri. Jeg kom hjem med både en fersk og en lagret og gleder meg til å smake begge to. Vi hadde Knuden, men det er usikkert om den kommer tilbake. Det håper jeg jo at den gjør, men det er rom for et større utvalg upasteurisert gårdstilvirket fersk geitost i Norge. Rueslåtten ligger godt an til å bli en sentral aktør.

Gårdsbutikk

Og for dere som skal på hytta på Geilo så holder gårdsbutikken i Hol åpent hver fredag fra kl. 15 til 20 – bare å stoppe på.

Det ble også et helt hjul med Lord Garvagh på meg, tenk å få åpne et helt ostehjul; det er en barnlig glede over akkurat det, synes jeg. Foreløpig ligger den i kjøleskapet og modner seg. Denne blir definitivt med på smakingen i april. Øltips mottas for øvrig med takk.

Kaldt var det i går, i dag snør det. Det er bare mars og tidlig vår ennå.

Bondens marked, ost, osteperler

Bondens marked Read Post »

Prisen på Roquefort

Av OstePerler 17/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Ble mildest tak forundret her om dagen. Jeg skulle ha litt Roquefort for å smuldre i en salat. Da tenkte jeg at en Roquefort fra Rema får holde. Det er tross visse regler for å kunne kalle en ost Roquefort. Det ble ingen ost på Rema den dagen. Det får holde at jeg kjøper Jarlsberg der. Det ble imidlertid en stor oppvåkning, for aldri hadde jeg drømt om at et 100 g stykke Roquefort skulle koste 46,50 – altså 465 kroner per kilo. Fra Vernières for øvrig. Mulig jeg ikke er helt orientert, det kan være.

Saint Agur

Det ga meg litt blod-på-tann dette her, så jeg flyttet blikket til et stykke til St. Agur som lå ved siden av. Enda verre. 504 kroner per kilo. For St. Agur. Gambler billigkjedene på at stykkprisen blir lav nok og kjøpsfrekvensen sjelden nok til at noen reagerer?

Da måtte jeg jo sjekke om det er Rema som gambler med prisen siden kanskje Roquefort ikke er med i VGs matbørs (hvis den eksisterer – dette er ting jeg ikke følger med på). Litt opp og ned. Siden det var på Kolbotn min store oppdagelse skjedde, sjekket jeg like godt på Mega. Annen type butikk som normalt skal ha høyere priser, og det hadde den nok, eller om trent likt. Tok ikke med noen bevis, det var tross alt på samme nivå.

Hos Gutta på Haugen som lå på ruten hjem den dagen, det var ulykke på Ringveien ved Storo, kostet den over 500 per kilo, men, med respekt å melde: en helt annen ost. Fra Mons. Håndverk og tilvirket med kjærlighet og omtanke. Husk at mange Roquefortoster er forholdsvis industrielt fremstilt. Så det var ikke sammenlignbart, men altså ikke så mye over 500, så det er ikke tvil i hva mitt valg hadde vært om jeg ikke skulle smuldret den i en salat.

Men det ble ost til salaten hos Gutta. Bleu de Causse. Dessuten fikk jeg handlet med en Persille de Beaujolais også. Blåmuggost, men pasteurisert. Forholdsvis kjent, så greit å ha smakt.

Nei, dette er ikke Roquefort, derimot Persille de Beaujolais.

ICA

Så var det ICA på Ullevål stadion som av og til glimter til i ostedisken. Kan hende de gjør det ganske ofte, men jeg er der så sjelden. For det første hadde de en ost jeg ikke hadde smakt før, Grès d’Alsace og for det andre hadde de et par Roquefortoster til 399,- per kilo. Ser man det! Til og med selvsamme variant fra Vernières var billigere med sine 435 kroner kiloet. Og Saint Agur? Dyr nok med sine 487,20 per kilo, men altså litt billigere.

Nå er Grès d’Alsace en pasteurisert rødkittost som jeg derfor ikke går av meg sko’a for å få tak i, men når den først lå der, ja da må den prøves.

Hva med deg?

Spiser du blåmuggoster? I så fall hva slags og hvor handler du dem? Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet.

ost, osteperler, roquefort

Prisen på Roquefort Read Post »

Mangfold?

Av OstePerler 08/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

På en del områder her i livet er vi mennesker veldig vanedyr. Det gjelder meg også. Så er det en del områder hvor noen og enhver av oss trenger litt variasjon. De fleste er vel en sunn miks av disse to. Så også meg, men forhåpentlig mest på variasjonssiden. I tillegg trenger jeg kontraster i mange henseende. Det er bare en annen form for variasjon.

Livet – retrospektivt

Det siste jeg vil langt der fremme er å stå, kanskje ligge, på den ytterste dagen og tenke tilbake på livet bare for å konstatere at akkurat det har vært en lang repetisjon. Hva skjedde egentlig? Lite. Den ene dagen tok den andre med de samme aktivitetene hver dag. Nei, da vil jeg heller ha opplevd ting. Det prøver jeg på. Derfor har jeg reist noen turer og i perioder bodd noen steder i verden; ikke så mange og lenge som noen, men flere og lenger enn de fleste. Det har innimellom kostet litt og noen erfaringer er det blitt, men angrer ikke.

Hvordan i all verden startet det?

Jeg vet ikke hvor jeg har min interesse for ost fra. Den har bare kommet sigende, og det er jeg veldig glad for. Det er en av flere ting som skaper mangfold i mitt liv. Når det er sagt; jeg husker med glede ostetoastene fra mine studiedager i Manchester på slutten av 70-tallet. Og ikke minst turene til hovedmarkedet i Tbilisi for å smake oss fram til den «perfekte» Sulgunien; dvs. den som var passe salt. Kjøp aldri Sulguni usmakt. Og gleden av innimellom å få modnet europeisk ost når noen hadde vært en tur til Europa.
(Og hver gang noen hadde vært en tur til Baku, så hadde de med seg tilbake fersk kaviar til $40 per kilo). Livet er godt for den som evner å nyte det.

Nå er dette en osteblogg. Selv om ost utvilsomt er selve livet, så skal jeg stoppe funderingene rundt livet her. Resten kan du lese i boken min som du faktisk kan laste ned gratis om du ikke trenger to permer å holde i.

Jeg synes osteutvalget begynner å bli litt ensidig. Nå er det jo slik med ost at det er sesonger og det er ikke sesonger. Kanskje er Norge og Oslo for lite, men nå trenger jeg litt mer mangfold, noen nye spennende oster jeg ike har smakt før.

Og bare for å ha sagt det, det er helt sikkert pasteuriserte oster der i diskene som jeg ikke har smakt, men så er det heller ikke der min hovedinteresse ligger.

Wanted!?

Ikke har jeg en liste over oster jeg kunne tenke meg i disken heller. Nåja, sikkert ikke helt sant akkurat det.

Britisk og amerikansk

Litt mer britisk og amerikansk ost kunne vært morsomt. Sistnevnte er jo verdens største osteprodusent og det hadde vært flott med et lite utvalg fra for eksempel Jasper Hill i annerledesstaten Vermont. Mange av deres oster er for eksempel upasteurisert. Det var bare et eksempel, det finnes flere. Alex James No. 5 Goddess Guernsey milk cheese er en britisk rockeost jeg gjerne skulle sluppet å dra til Storbritannia for å få tak i. Sveitsiske Sbrinz har jeg aldri sett i en ostedisk og følgelig smakt, så jeg begynner å lure på om det bare er en bløff. Jeg er ikke så ofte i Sveits forstår du. Men om ikke annet så skal jeg innom i oktober. Vi får i verste fall se da.

Så skal jeg en tur til Island i slutten av måneden og får vel begynne å undersøke om det er noe morsomt å finne der. De tok med seg oppskriften på Skyr da de rømte landet og har sørget for å holde liv i produktet siden. Hva det betyr skal jeg vel finne ut.

Kanskje jeg trenger å farte noe mer? Det er der ute det skjer. Det er befriende å komme inn i velassorterte ostebutikker ute i verden. Mye er likt, men så har de alltid noe nytt, for meg i hvet fall.

Mine to ostebutikker

Når det er sagt så er jeg evig takknemlig for utvalget i mine to hovedbutikker. Gutta på Haugen og Fromagerie. Uten dere hadde ostelivet vært stusselig.

Mangfold? Read Post »

Jeg fikk ikke smake..

Av OstePerler 07/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Det er for tiden hovedfag i kjemi for 9 C på Steienerskolen i Oslo. Det er vår sønn som går der, noe han fryder seg over etter å ha tilbragt noen år i vanlig norsk skole. I tillegg har han ett og halvt år på amerikansk skole, så han har fått prøve seg. Han koser seg på Steinerskolen, for der gjør de innimellom ganske sprø ting.

Men nå er det det kjemi som gjelder. I det faget har de nå både brent bål i klasserommet for å fundere over sur nedbør og andre sære greier.

Ysting i kjemitimen

I forrige uke derimot, da ystet de ost. Det synes jeg er en skikkelig kul ting å gjøre i kjemitimen, for kjemi er det jo. Organisk.

Melk og løype, samt litt salt. Det er ikke mer som skal til. Man kan selvsagt gjøre mer ut av det, men melk, løype og salt er basisen.

Ferskost

Det ble naturlig nok en ferskost. Det kalte det en råost, noe far protesterte på, men det får vi legge til side.

Etter alle kunstens regler

De gjennomførte ysteøvelsen, lot mysen renne fra og satte den i kjøleskapet for en dags modning eller to.
Mysen tok de selvsagt vare på og kokte inn til brunost. Den smakte godt men konsistensen var litt for smuldrete i følge vår sønn. Dette har han jo rimelig greie på. Det var nå ellers bare et tilleggseksperiment, så det var vel ikke så farlig.

Ferskosten var imidlertid perfekt og de hadde spist den med stort velbehag. Og ingenting var igjen til å ta med hjem for at far kunne få en smak. Jeg har spist mye ost og jeg har skrevet mye om ost, men laget ost har jeg aldri gjort. Kjernet smør derimot, men det blir ikke helt det samme. Så akkurat der leder han 1-0 over meg.

Hva slags løype

Ut over det vet jeg ikke så mye om verken hvordan de organiserte det eller hva de brukte. Prøvde meg på om han kunne spørre hva slags løype det var? Det var imidlertid en type spørsmål som ville bragt ham langt inn i ostenerdesfæren; et sted han slett ikke har noe behov for å være. Det holder at far er der og han slik sett kan nyte godt av det i form av tilfang av gode og spennende oster å meske seg med.

Men altså på Steinerskolen i Oslo har de ystet ferskost denne uken som var, og godt ble det.

ferskost, ost, osteperler, Steinerskolen

Jeg fikk ikke smake.. Read Post »