Ost Arkiver

Lei av ost

Av OstePerler 06/04/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Det er for så vidt et spørsmål. Lei av ost? Det gjør seg bedre i en heading uten spørsmåltegn, for å si det slik. Men, nei jeg er ikke leie av ost. Er du? I så fall hva er det du spiser? Svaret på kjedsommelighet er variasjon. Kontraster er for så vidt bare en annen måte. Du må altså variere.

Kontraster

Jeg elsker kontraster. På alle områder i livet. Gir en større livsrikdom synes jeg. Det er litt loven om motsetninger. (Law of polarity). For at noe skal oppleves som stort, så må du har et forhold til noe som er lite, ellers kan du ikke vite at noe er stort. For at det er et opp så må det være et ned. Nord -syd. For at noen skal like deg så er det noen som misliker deg. Det trenger du ikke å vite om selvsagt, men de er der.

Bruk osten på andre måter. Grillet chèvre som her.

For at noen skal like denne bloggen så er det noen som misliker den også. Det er greit, de har i hvert fall en mening.

Liker alt?

Så jeg tviler på at alle like alle oster. Selv om jeg er for upasteurisert ost, betyr det imidlertid ikke at jeg er imot pasteurisert eller liker en og annen av det slaget. Jeg spiser til og med en god del pasteurisert ost, men blogger nødvendigvis ikke om det. Ikke for at det ville være et nederlag, på ingen måte. Men jeg har gjort et valg.

Imidlertid, for at jeg skal kunne ha et forhold til upasteurisert ost, må jeg også ha et forhold til pasteurisert ost. Hvis ikke ville forholdet upasteurisert vs pasteurisert være ikkeeksisterende. I min verden i hvert fall.

Hvilke oster er du lei av?

Men er det noen oster du er lei av? Jeg har det ikke slik, det er noen oster jeg sjeøden spiser, så som dagligvarekjedenes egne hvitoster, Norvegia og slikt. Jeg trenger litt smak i osten og synes disse er for nøytrale. I tilegg er de alle pasteurisert. Det er nå så. Jeg kan godt rive dem for pizza eller som topping av et eller annet slag, jeg er ikke så prIf you don’t like my principles, Those are my principles, and if you don’t like them… well, I have others (Groucho Marx). Synes den er litt morsom jeg. Kanskje litt ut av kontekst akkurat her, men likevel.

Så fortell meg hvilke(n) ost du absolutt ikke liker eller er ganske så lei av. Bruk kommentarfeltet.

ost, osteperler

Lei av ost Read Post »

Kubbeosten

Av OstePerler 29/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost, Ost og vin

Fra Rueslåtten det. Opp i Hallingdal. Hol. Gardsost. Rå melk. Som den opprinnelige nynorskmannen jeg er, så har jeg bestemt meg for å kalle denne type ost gardsost, i motsetning til gårdsost. Bare slik at det er nevnt.

Fersk geitost

Dette er fersk geitemelksost. Det som franskmennene kaller Chèvre. Liker ikke spesielt godt at vi bare tar navnene til utenlandsske oster slik uten videre. Så som Camembert, Brie, Munster, Port Salut, Gouda, Cheddar og sikkert mange flere. Derfor synes jeg denne vrien med Kubbeosten er særdeles galant. Nok om det.

Sauvugnon blanc

Til denne type ost anbefaler jeg gjerne vin på Sauvignon blanc-druen. Fra Loire. Jeg har vært ganske bastant på at til Chèvre og Chèvre-type er det Sauvignon blanc fra Loire som gjelder. Ferdig snakka. Så derfor føler jeg meg dristig i dag som i et innfall av nostalgi drikker en Sauvignon blanc fra Napa Valley, California altså. Det er rimelig stikk i strid med mine egne anbefalinger.

Men Kubbeosten er en robust ost som jeg tenkte kunne tåle det. Og det gjorde den. Det vil si begge to. Jeg hadde nemlig med meg to stk Kubbeosten hjem fra Bondens marked. En fersk med sot og en lagret. Sistnevnte pakket 23.2. Så den er godt over en måned gammel i skrivende stund. Det gjør den skarp, som geitoster av denne typer flest ville vært.

Familiens dom var definitivt i favør av den ferske. Nå kan det imidlertid virke som den lagrede mildner seg litt ettersom jeg beveger meg innover i osten. Når det er sagt, heimen favoriserer ferske geitoster, så den lagrete varianten får jeg for meg selv. Skal imidlertid komme med en anbefaling å fjerne soten på den ferske. Greier seg fint uten. Mugg som måtte gro i sotens fravær er bare sjarmerende. Begge ostene er flotte og balanserte. Fin melkesmak, konsistensen er myk og behagelig. Den lagrede er skarpere enn den ferske, selvsagt. Uten sot den, har overflate som ligner på hjernebark, som selvsagt kan gi noen motforestillinger i forhold til om dette noe som kan spise eller ikke. Du får heller lukke øynene og la det stå til. Helt ufarlig muggstruktur som bukter seg over ostens overflate. Ganske fascinerende faktisk.

Tilgjengelighet

Det er ikke så lett å få tak i disse ostene. Foreløpig. Men jeg tror det kommer. Bor du i Sandefjord så er den tilgjengelig hos Det Gamle Røgeri fra denne uken. Når jeg sier det så er det oster fra Rueslåtten generelt. Så her er det mulighet for noen godbiter til påske. I tillegg hos Kokkeløren her i Oslo når de kommer i gang.

Og skal du på ferie til Geilo, Hol eller Gol så bør du ta deg en tur innom, jeg er sikker på at om du gjør det, så får du handlet ost. Bare å hilse fra meg. 🙂

Å drikke til

Den generelle anbefalingen er altså en Sauvignon blanc fra Loire; Sancerre eller Puilly Fumé. Jeg drakk imidlertid en Sauvignon blanc fra Napa Valley; Beringer, så det er nå sånn passe kommersielt. Kjøpt i et øyeblikk av nostalgi på flyplassen i Reykjavik. Og bare for å ha sagt det, den satt som et skudd og aller best til den lagrete Kubben. En god Palmesøndagskveld.

ost, osteperler, Rueslåtten

Kubbeosten Read Post »

Islandske oster, finnes de?

Av OstePerler 25/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

Selvsagt gjør de det. Har altså vært en tur til Island i embeds medfør. Som alltid på tur prøver jeg å lete opp noen lokale spesialiteter verd å ta med hjem. I min verden betyr det ost. Upasteurisert gardsost.

Stor var derfor gleden da jeg etter noe googling fant Búrið, en ostespesial nede ved havnen, et kvarters spasertur fra hotellet. Med litt vegarbeid underveis haltet gps’en litt, men jeg fant da frem etter hvert.

Tre glade kvinner bak disken som snart skiftet til dyp sorg da jeg frembakte mitt ærend og dermed minnet dem om en fortrengt islandsk virkelighet.

Jakten på gode islandske upasteuriserte gardsoster fikk en brå slutt der i den lille butikken.

Det finnes nemlig ikke. Upasteurisert ost er forbudt å yste og selge. Ostens siste Sovjetstat heter Island og ligger ute i Atlanterhavet.

Verre enn USA med sin Food and Drug Administration. Der har du lov å tilvirke, importere og selge upasteurisert ost, bare den har vært lagret i 60 dager.

Island har totalforbud. Uansett lagring. Med ett unntak som bare viser hvor tåpelig hele forbudet er. Det unntaket heter Parmigiano Reggiano. Det er vel en for stor politisk belastning å forby, unnskyld uttrykket, Parmesan, så kjent som den er.

Nå er det heller ikke bare bare å yste gardsost på Island. Enten leverer du all melk til samvirket eller så får du greie deg selv. Kunne trengt et besøk av Lars Sponheim for å fortelle dem hva den positive effekten av en smule deregulering er blitt.

Så må de tydeligvis ha litt hjelp til å forstå at upasteurisert ikke er jevngodt med å ta livet av hele befolkningen. Da hadde Europa vært mer grisgrendt en Island allerede er.

Men selvsagt har Island også sin hærfører i kraft av en kvinnelig geitebonde. Hun holder til nord i landet og leder an i kampen mot både monopolet og pasteuriseringen.

Så får vi håpe hun og hennes frender lykkes i kampen; det fortjener islendingene.

Islandsk ost, ost, osteperler

Islandske oster, finnes de? Read Post »

Når en dør lukkes….

Av OstePerler 24/03/2015 Legg igjen en kommentar Ost

..ja så åpnes en annen. Slik fungerer det om du greier å komme deg over at en dør nettopp har lukket. Det vil si, en ny dør åpnes uansett om du får det med deg eller ei. Kanskje var det en så viktig dør som lukket at du ikke greier å ha blikket løftet og åpent for nye muligheter. Slik er det ofte. Men, nok livsfilosofi i denne omgang.

Sukk hjerte – Mont d’Or-sesongen er over..

..men brist ikke. Så inderlig viktig og skjellsettende er det ikke at sesongen for Mont d’Or nå må sies å være over. To grunner til det. I et litt lenger perspektiv så kommer den tilbake i september.

Geite-Mont d’Or

Men altså, når en sesong avsluttes, så starter en annen. Denne sesongen heter Cabrie Ariégeois. Det er geitemelk og det er Pyrenéene, Loubieres-området i Midi-Pyrénées, sydvestre Frankrike for å være litt presis. Den er til forveksling lik Mont d’Or. Kalles da også «Geite-Mont d’Or».

Så hvis livet ditt var i ferd med å bryte sammen nå, til og med vært hos Gutta som hadde sluttkampanje på Mont d’Or uten å få den, så finnes det altså en medisin fra foten av fjellene på grensen mellom Frankrike og Spania. Og i motsetnig til mye annen medisin så er denne ytterst velsmakende. Det er faktisk slik at du kan komme i skade for å synes at medisinen er vesentlig bedre enn den osten du savner. Sterkt vanedannende. All medisin har jo en eller annen form for bivirkning.

Spøk til side, alt er jo selvsagt et spørsmål om smak og behag. Det er dessuten ingen grunn til å sette disse to ostene opp mot hverandre. De er gode hver på sin måte.

Vi er helt starten av sesongen, så Cabrie Ariégeois er ikke kommet i noen ostespesial nær deg ennå. Men mine kilder forteller meg at den har begynt å komme til lager hos MonS i Frankrike, og da er det bare å trykke på og be butikken bestille. Dette er en ost som er verd å prøve. Ikke standard vare, og da må den bestilles.

Spises på samme måte som Mont d’Or; lunes gjerne i ovnen på 180 grader Celsius i 25 minutter. Men du må ikke det; kan også avnytes kold.

Å drikke til

Hva drikker man så til denne osten da? Siden den kommer fra det området den gjør, så passer det fint med en hvit og tørr vin fra Languedoc-Roussillon. Så får du kanskje utvidet vinhorisonten din. Hva vet jeg? Ut over min lille anbefaling, så drikker du jo det du vil. Slik er det.