Brillat-Savarin; mannen og osten

Jeg vet ikke hvem som er mest kjent for de fleste av oss. For dere som leser denne bloggen burde begge være kjent nok.

Myk og fyldig

Etter julens blå samt faste og vellagrete Goudaer, fantastiske oster for øvrig, hadde jeg behov for noe som bare var mykt, godt og kanskje litt i overkant kremete. Et par alternativ da, Explorateur som er en Brie-type, den også kreert som en hyllest. Og altså, som valget falt på; Brillat-Savarin. Begge er såkalte Triple-cream oster, dvs. at melken er tilsatt fløte for at osten skal bli ekstra fet og kremete. Det startet for så vidt på torsdag med en Robiola 3 Latti. Fantastisk myk og velsmakende den også. Den er nok mer typete i smaken en Brillat-Savarin som er på den mer nøytrale siden. Den er dessuten både industriell og pasteurisert. Derfor er den mer en avveksling enn en vane for å si det slik.

Fra Juratraktene

Nei ikke osten, men mannen. Rett nok noen år siden har så dagens lys oppe i fjelltraktene der, 1755, men de hadde uansett gode både oste- og charcuterietradisjoner selv på den tid som han fikk med seg i livet. God ballast det. Nå er Jean-Anthèlme Brillat-Savarin mest kjent for bokverket Physiologie du Goût, men det var ikke det han drev med. Bare sånn bigesjeft det, han var nemlig usedvanlig selskapelig anlagt og hadde veldig ofte gjester til middag. Av utdannelse var han jurist og virket både som sakfører som det sikkert het i de dage og som kommandant for nasjonalgarden. Ved siden av sine selskapligheter. Sans for kjemi, fysikk, arkeologi og astrologi hadde han også, så hvordan han fikk tid til det han var utdannet til, vet jeg ikke. Det var nok greit med tjenerskap på den tiden som tok seg av alt det trivielle.

Physiologie du Goût

Boken som nevnt over ble utgitt anonymt, og han døde bare noen få uker etter utgivelse, 71 år gammel. Denne boken har hatt avgjørende innvirkning på fransk gastronomi, så uten Brillat-Savrin så vet jeg sannelig ikke helt hvordan det hadde gått. Derfor fortjener han så absolutt sin ost.

Ikke lest boken

Det jeg funderer på er; med den betydning han gjennom boken har hatt for det franske kjøkken, og boken handler altså om smakens fysiologi (goût betyr smak/goûter betyr å smake); hvorfor er han avspist med en pasteurisert industriost? Osten er god den; mild og rik og full av fett. Men tenk om dette hadde vært en upasteurisert håndtverksost? Det kan selvsagt ha noe med at en slik ost må ha et visst volum. Vet ikke. Vet heller ikke om det er noe i boken som tilsier at det måtte bli nettopp slik, for jeg har nemlig ikke lest den.

Anvendelsesområde

Dette er en ost for ostebordet eller ostetallerkenen, eller bare kos på lørdagskvelden. Var fast innslag på de fleste osteanretninger vi fikk på restaurantene i Frankrike i høst. Skal jeg ha noe til vil jeg foretrekke godt brød.

Å drikke til

Hvorfor ikke prøve litt Champagne? Ikke nødvendigvis så tørr, Sec heller enn Brut. Alternativt en halvsøt hvitvin, for eksempel en Jurançon. En kopp god svart te, gjerne med melk.

Vel bekomme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.