Parisområdets Brie

Har lyst å skrive litt om Brie. En i Norge veldig vanlig og særdeles godt kjent ost. Nå er det nok industriostene det går mest av i det daglige, noen sogar ikke fra Frankrike i et hele tatt.

Da kan det være greit først å fastslå hvor i Frankrike Brie kommer fra. Opprinnelig fra regionen Brie som den også har tatt navnet fra. Brie-området korresponderer sånn omtrent med dagens departement Seine-et-Marne, og mer populært kommer osten fra området Île de France som er regionen rundt Paris.

De industrielt fremstilte, pasteuriserte ostene har jeg tenkt å hoppe over. De er stort sett greie, veldig like og ganske nøytrale på smak. Kanskje en av grunnene til at de er populære i Norge; vi vil jo at osten skal helst være både lukt og smaksnøytral.

For å ha nevnt det; Brie er en kumelksost.

Det er imidlertid noen AOC Brie’er som er å få her til lands. Den vanligste og av upasteurisert melk, som til og med forefinnes i fullsortimentsbutikker i Norge er Brie de Meaux. Brie de Meaux er enten Artisan eller industriell, og sistenevnte er nok grunnen til at den er så lett tilgjengelig her på bjerget også. Men det er en AOC ost så den må fremstilles innenfor AOC området og meieriene må forholde seg til de regler som gjelder, bl.a. hvor melken kan komme fra og produksjonsmetode.

En gang burde du smake en Brie de Meaux sammen med en vanlig Brie og kjenne forskjellen. Den er markant. Er du vant med vanlig Brie, må du faktisk lære deg til å like den upasteuriserte, fordi det er mye mer smak.

Brie er blitt en stor og viktig ost fordi den produseres så nær Paris. Der har det tradisjonmelt vært et stort marked som har vært positivt for ostens utvikling. Derifra har folk tatt den med seg ut i verden og slik er markedet mer eller mindre blitt skapt.

Det finnes mange andre Brier. En annen som ofte er tilgjengelig i Norge er Brie de Melun. En AOC ost dette også fra byen med samme navn og fra samme område som Brie de Meaux. Upasterisert selvsagt og artisan, altså håndlaget, men ikke en bondegårdsost. Normalt bruker man løype når man skal ha melken til å koagulere slik at ostemassen og mysen skilles. For Brie de Melun er det ikke slik, der skal det brukes melkesyregjæring. Dette tar mye lengre tid og gir osten en mye strammere smak. Den er også mye mer syrlig enn andre oster av samme type, noen vil sogar si det har en sur smak, noe som skyldes ovennevnte bakterier. Jeg synes dette er en god ost og vi faktisk foretrekke denne foran Brie de Meaux.

Brie de Coulommiers er en annen variant. Det påstås at dette er alle Brie-osters stamfar. Jeg vet ikke om dette er fleip eller fakta, men det spiller kanskje ikke så så stor rolle heller. Var inntil for en 20 år siden også å få tak i som en fermier-ost, altså gårdsost, men de tider er forbi, om jeg ikke tar helt feil. Artisan er den imidlertid. Søtlig aroma og utpreget mugg/skogsbunn som er typisk for denne type ost. Lokalbefolkningen foretrekker osten ung og dermed ganske fast. Brie de Coulommiers må ikke forveksles med Cæur de Lion Coulommiers som er en Brie-liknende ost men pasteurisert og fra Normandie. Veldig vanlig i norske butikker i sin pappboks. Brie de Coulommiers produseres bare fra høsten av og til ut på vinteren i motsetning til Meaux og Melun som produseres hele året.

I tillegg finnes det en Brie som heter bare Coulommiers, den er mindre enn andre brie-oster og tykkere så den er rett og slett litt lubben. Finnes både upasteurisert og pasteurisert og fra fermier til industriell. Fermier-varianten produseres bare på slutten av sommeren mens den indistrielle varianten produseres hele året.

Det er mange flere varianter, Brie fermier, Brie de Montreau som likner smaksmessig på Brie de Melun, Le Fougerus som er lett gjenkjennelig på grunn av at den er dekorert med et bregneblad på toppen. Brie de Nangis som ikke lenger produseres i byen av samme navn og Brie de Provins: begge disse har vært borte fra markedet og har kommet tilbake. Alle disse er heller små varianter som du nok må til Paris for å få tak i.

En særhet til slutt er Brie Noir. Dette er en godt lagret Brie, som regel et års tid, og da har den nesten kjekskonsistens. Mørk blir den også, derav navnet. Den dyppes gjerne i kaffen til frokost.

Å drikke til? Brie er ganske rødvinsvennlig. Både Bordeaux, nordlige Rhône og Burgund vil fungere godt her. Dette er god ost som fortjener gode viner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.