Vi er på full fart inn i sesongen for blå oster. Vet ikke hvorfor det er blitt slik, men blåmuggost og julen hører liksom sammen.

I år tenkte jeg at jeg skulle hoppe bukk over det ultratradisjonelle, Stilton altså, og anbefale noen norske blåmuggoster. Norsk blåmugg til norsk jul.

Vi har litt å velge mellom, selv om kanskje tilgjengeligheten kan variere. Kjente og mindre kjente. Da snakker jeg om gardsoster.

I forhold til julen og julebord i betydningen frokost, lunch og brunch, så anbefaler jeg at du heller har en stor ost, helst hel, i stedet for en mengde kakestykker av forskjellige oster. Det gjør seg så mye bedre på bordet også. Men trenger du variasjon så kjøp nå endelig flere oster.

Tingvollost

Den mest kjente og meritterte er Kraftkar fra Tingvollost på Nordmøre. Er nok den osten i nyere tid som har vunnet flest utmerkelser både innenlands og utenlands og er vel å betraktes som Kongen av norsk blåmuggost.
Som navnet tilsier er dette en kraftplugg av en ost. Tilsatt ekstra fløte om jeg ikke tar feil som også gjør den litt fetere enn enkelte andre blåmuggoster.

Kraftkar er forholdsvis godt tilgjengelig i og med at den har, til en gardsost å være, veldig god distribusjon i dagligvarebutikkene. Da snakker vi om fullsortiments supermarkeder.

Behøver du en mildere ost enn Kraftkar så er det alltids Vismann fra samme ysteri. Dette er en liten porsjonsost nærmest. I skyggen av Kraftkar og som sådan litt undervurdert. Gi den god tid på kjøkkenbenken. Kanskje ikke osten for frokostbordet, men del den gjerne opp og server før desserten en av juledagene.

Hitra

Litt lenger oppover kysten, over fylkesgrensen, så ender vi opp på Hitra. Alle kjenner vel Grotteosten fra Hitra gårdsmat. Men har du smakt Hitra Blå? Kraftig den også og med en klar syrlig tone. Dette er en upasteurisert blåmuggost.

Straumbotn

Et godt stykke lenger oppover og vi er i Rana.
Jeg har litt sansen for Blå Vägen. Er du heldig får du tak i en hel ost på en godt 800 gram. Gjør seg både størrelsesmessig og fargemessig på bordet.
Litt tørrere konsistens enn de andre ostene uten at den smuldrer. Mildere er den også. Pasteurisert.

Kjerringøy

Tenkte å avslutte nord i Nordland. På Kjerringøy. Rett nok ingen hel øy, bare en halv, men det kvalifiserer vel det. Nok mest kjent på grunn av handelsstedet med samme navn. Det var her Hr. Mack huserte, i hvert fall i henhold til noen av Hamsuns romaner.

Kjerringøy gard lager gode oster, deriblant Blå Kjerringøy. Økologisk og upasteurisert. Mild men likevel smaksrik. Det som kanskje skiller den mest fra de andre er at den har veldig sparsomt med blåmuggårer. Fin balansert saltsmak, blekgul eller skittengul om du vil. Dekorativ denne også.

Å drikke til

Det kan jo være alt fra te og kaffe til Portvin. Øl også. Litt avhengig av tidspunkt på dagen du spiser osten. Nå skal ikke jeg sette meg som dommer og si at det er galt å drikke portvin til frokost. Det bestemmer du selv. Skal jeg anbefale en universaldrikke til alle disse ostene så må det bli nettopp portvin. Britene som har innstiftet tradisjonen med blåmuggost og portvin vil nok foretrekke en av typen Tawny.