Best i verden?

Norge har vært underlagt både Danmark og Sverige, så den norske folkesjelen er nok litt kuet. Vi er underernært på anerkjennelse. Så synes vi selv at vi er best i det meste, uten helt å få den anerkjennelsen vi fortjener. Derfor overreagerer vi når vi en gang i blant henter hjem en medalje eller får ros på andre måter. Da er vi best i verden.

verdens beste ost
Ost og brød. Illustrasjonsfoto.

Ung ostenasjon

Ser vi bort fra gamalost og pultost, så er vi en ung ostenasjon. Som selverklært osteevangelist er jeg veldig glad for fremveksten av nye norske oster. Det som har skjedd de siste 10 til 15 årene er en liten revolusjon. Men den kom ikke innenfra. Mulig mange bønder hadde tenkt tanken om å yste, men kunne ikke, annet enn på sætra. Det krevde altså en opphevelse av leveringsplikten for å få fart på småskalaystingen. Godt at politikerne innimellom tar noen fornuftige beslutninger også. I hvert fall synes opphevelsen av leveringsplikten for melk å ha vært det. Viktig da også å nevne at henteplikten ikke er opphevet. Det er veldig praktisk for bøndene som yster eller leverer til småskalaysterier.

Mye god ost, men best i verden?

Som sagt har det kommet til mye god ost i Norge. Og vi har fått ros, men betyr det at vi er automatisk best i verden? Men det er litt norsk, det går oss til hodet, og da er det ikke måte på hvor god vi er. Alle. Jeg gleder meg over alle som får heder og ære, men tror også det er viktig å erkjenne at vi er underveis. Noen har definitivt kommet lenger enn andre. Så er det viktig at ysterne får hjelp til å utvikle seg. Vi har Norsk Gardsost, men jeg vet ikke om de har nok ressurser til å hjelpe alle i den grad de skulle ønske. For det er viktig å få impulser utenfra. I Storbritannia har de Neal’s Yard som er flink med å hjelpe produsentene; med utvikling, tilvirkning, salg og forretningsdrift. De har imidlertid sine, så de hjelper ikke alle. Men de har et sterkt fagmiljø innen sine rekker.

Hvordan kan jeg hevde det jeg hevder? Jeg smaker en god del ost gjennom året, inklusiv norsk ost. Det er heller ikke all ost som har vært på dommerbordet under NM de siste årene som holder like høy standard. Forhåpentligvis har de som har en vei å gå satt pris på og hatt nytte av de tilbakemeldinger som er gitt. Og la det være sagt: det er utrolig viktig å delta, nettopp fordi en får tilbakemeldinger som kan hjelpe i det videre arbeidet.
LES OGSÅ: Toll og tull
Jeg tror på spesialisering, bedre med dybde av høy kvalitet enn bredde og varierende kvalitet. Det betyr også å utnytte de naturgitte forutsetninger den enkelte yster har og som er spesifikk for den enkelte. Og er man dyktig på å lage én type, så betyr det ikke at man automatisk er dyktig, eller har forutsetning for å lage hvilken som helst ost av topp kvalitet.

Variabel kvalitet – lik pris

Utsagnet i overskriften stemmer selvsagt ikke, men det er ikke så langt unna. For å si det på en annen måte, det er større variasjon i kvaliteten på det som frambys enn det er i prisen. Da bør markedet sørge for selektering. Det er ikke sikkert markedet er etablert nok til å gjøre det, ennå. Kanskje er ikke konkurransen god nok. Jeg unner alle en god inntekt, men all ost på det norske markedet fortjener ikke den prisen som kreves. Nå er det nok slik i mange markeder at håndverksoster ikke evner å ta ut den prispremien de fortjener sett mot industritilvirkede oster. Det er ikke der utfordringen ligger i Norge.

Surmaget?

Nei. Jeg som brister i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare, hver gang jeg smaker en god norsk ost (fritt etter Wergeland: Mig selv). Realitetsorientering er imidlertid en god ting. Og all norsk småskalaost er ikke automatisk god, bare fordi den er norsk. Og, all utenlandsk ost er ikke automatisk god (eller dårlig), bare fordi den er utenlandsk. De langt fleste av de mange tonnene ost som importeres er ganske så middelmådig.

Mikrobryggeriene

Verd å dra en sammenligning. Mikrobryggeriene kom som en fantastisk ny vindpust inn i markedet og alle tok i mot ølet med åpne armer, selv om ikke alt var like bra. Det har ført til overetablering og avskalling. Nå er det er ikke nok å si at du er et lokalt mikrobryggeri for å komme inn i sortimentet til verken dagligvarekjedene eller Polet. Noen er selvsagt overtatt av de store, det ville jo skje før eller siden.

Småysteriene har også kommet som en frisk pust, og nye kommer til. Vil det samme skje med dem? Ikke overraskende i så fall. Europeiske meierigiganter er allerede på oppkjøpsjakt. Norge står nok ikke på det kartet, men vi har aktører her hjemme også.

Så får vi se hvem som overlever, ikke alltid de beste; husk hva Darwin sa.

DISCLAIMER
Rett eller galt så er dette noen av mine tanker. De er ikke spesielt vitenskapelig fundert, mer observasjoner og resonnement basert på et langt liv i næringslivet og mest av alt «næringsmiddellivet», på salgs- og markedssiden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.