Beskyttet brunost

Å beskytte brunosten som sådan blir vel som for franskmenn å beskytte blåmuggost.

Vi hadde en fruktbar diskusjon om temaet litt tidligere angående Sodd. Sodd er fra Trøndelag, kanskje sogar Nord-Trøndelag, kanskje er det endatil Innherredssodd eller Inderøysodd. Da må det være det som beskyttes og med et gitt tradisjonelt innhold og produksjonsmetode. Andre får da produsere kjøttsuppe med boller, eller noe slikt.

Ser at nordmenn setter pinnekjøtt høyt opp på listen over produkter som bør få beskyttelse. Pinnekjøtt er vel tradisjonell vestlandsmat, er det ikke? Tar jeg ikke helt feil så blir mesteparten av det pinnekjøttet for eksempel Gilde produserer laget på Tynset, i et ellers veldig moderne anlegg. Skal lammet være født, oppvokst og slaktet på Vestlandet for så fraktes til Tynset for tørking? Eller skal beskyttet opprinnelse og navn bety at pinnekjøtt må tilvirkes på Vestlandet? Jeg er der, men det vil jo gi noen konsekvenser jeg ikke helt tror noen er villig til å ta. Hvis ikke, og det er mitt lille poeng, har det ingen betydning om ting har opprinnelsesbeskyttelse eller ei.

At noe er norsk er vel knapt god nok begrunnelse i denne sammenhengen. Når det gjelder brunost så er jeg vel heller ikke sikker på om vi er de eneste som har kokt inn mysen etter å ha ystet ost. Men at vi har brunosttradisjoner er hevet over tvil, og det er her i landet vi gjort mest ut av det. Så vi har vårt på det tørre.

Hvilke brunoster skal beskyttes? Vi får lete fram og beskytte de variantene som vi synest det er verd å ta vare på i den opprinnelse de har vært tilvirket gjennom generasjoner. Kanskje Brun Undredal kan være et alternativ? Nevner den fordi Slow Food har brukt den i det første norske Presidium. Når det er sagt, det finnes sikkert mange andre.

Vi sammenligner oss med Frankrike og det er nok der de har holdt på lengst med opprinnelsesbeskyttelse. Jeg tror imidlertid at vi her i landet ikke har vært like flinke som franskmennene til å holde tradisjonen der de er. Vi har i mye større grad vannet ut de tradisjoner vi har. Dessverre godt hjulpet av landbrukssamvirket. Nordmenn er nok heller ikke opptatt av at pinnekjøttet kommer fra Vestlandet eller fra Tynset, eller Sandefjord. Bare det er billig nok.

Det å innføre opprinnelsesmerking krever presisjon og at noen nok må slutte å tilvirke eller kalle noe et navn eller betegnelse de har gjort lenge. Skal vi ha en opprinnelsesbeskyttelse det er verd å tro på, så må det bli slik.

På samme måte må Skrei fiskes ca utenfor Lofoten, jeg vet ikke helt gyteområdene, og akkurat den er nok ganske enkel og få, om noen som vil krangle på. Men er Borgundfjordtorsk og Møretorsk det samme?

Til sammenligning, Roquefort må ikke tilvirkes i Roquefort, rett nok ikke hvor som helst, men den må modnes i grottene i kommunen Roquefort-sur-Soulzon. Champagne må komme fra Champagne, laget av definerte druer, rett nok ikke nødvendigvis i definerte sammensetninger, men etter en spesifikk metode. Alt annet musserende fra Frankrike heter Cremant.

Ser i avisen i dag at for å beskytte brunosten, hva nå enn det betyr, så må osteforskriftene endres. Hvorfor det? De går vel an beskytte produktet brunost for hva det er; innkokt myse evt tilsatt melk/fløte, ikke noe galt i det.

Jeg synes det er flott at det jobbes med å beskytte tradisjonelle produkter i Norge. Jeg er bare redd for at vi på mange området vil gå på akkord med hva en slik merkeordning virkelig innebærer. Jeg synest jeg ser tegn til at vi favner for vidt for ikke å tråkke noen på tærne. I hvert fall om vi skuler til hvordan andre land gjør det. Men at noen blir fornærmet, vil protesetere, osv. vil være helt opplagt. Opprinnelsesbeskyttelse skal være et pre og en garantist.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.